Ordets konnotasjon angir betydningene som tilskrives et ord sammen med dets grunnleggende betydning. Det er derfor et sett med stilistiske og affektive attributter (nedsettende, forbedrende eller til og med eufemistiske nyanser).
For å gi et eksempel kan vi med ordet rev skille mellom to plan:
I følge John Stuart Mill må et ord betraktes som konnotativt hvis det i tillegg til et objekt også indikerer dets egenskaper, mens det ikke er det hvis det begrenser seg til kun å angi objektet eller kun en egenskap. [1]
Det samme ordet eller lignende ord kan ha en annen konnotasjon avhengig av sted eller språk. For eksempel har ordet Polacke en negativ konnotasjon på tysk ; ordet nøytral ville være polsk ( borger i Polen ) ; lignende betraktninger gjelder også for andre språk, mens det polske uttrykket på italiensk ikke er knyttet til spesielle konnotasjoner ( polak og polka er navnene som innbyggerne i Polen kaller seg).