De autonome samfunnene i Spania utgjør den territorielle inndelingen av landet på første nivå og utgjør 17. De er fastsatt i tittel VIII i den spanske grunnloven av 1978 , med hvilken en regional orden ble utformet i motsetning til sentralismen som hadde preget perioden av Francos diktatur . Grunnloven legger vekt på likhet mellom de autonome samfunnene, som ikke vil kunne ha privilegier over hverandre. Føderasjonen av autonome samfunn er forbudt av den spanske grunnloven, mens samarbeid mellom dem ikke er forbudt. Hele det spanske territoriet, med unntak av plazas de soberanía , tilhører et samfunn.
Konseptet om autonomt fellesskap oppstår fra det faktum at forskjellige folk og kulturer sameksisterer i Spania , og den progressive foreningen har vært en langsom prosess, som har måttet kollidere i historien med motstridende tendenser, som " Carlism ", som krevde anerkjennelse av retten til kongedømmene som eksisterte før dannelsen av en enhetlig spansk stat.
Eksplosjonen av nasjonalisme på begynnelsen av det tjuende århundre førte til fremveksten av nasjonalistiske styrker i Catalonia og Baskerland i Spania , og grunnloven av 1931 forsøkte å løse problemet ved å opprette den integrerte staten, forenlig med regionenes autonomi. ... Frukten av dette eksperimentet var innrømmelsen til Catalonia av et selvstyreregime, som senere, under borgerkrigen, også ble erobret av Baskerland. For Galicia ble den samme prosessen igangsatt, men med fremveksten av Francos diktatoriske politiske regime ble enhver rett til selvstyre undertrykt, og de autonome bevegelsene forfulgt.
Forutsatt av den spanske grunnloven av 1978 , er det 17 autonome samfunn: Andalusia , Aragon , Asturias , Balearene , Kanariøyene , Cantabria , Castilla -La Mancha , Castilla og León , Catalonia , Valencia , Extremadura , Galicia , La Rioja . av Madrid , Murcia-regionen , Navarre og Baskerland . Det er også to selvstyrte byer : Ceuta og Melilla .
Innenfor grunnlovens grenser sitter de autonome samfunnene igjen med en vid frihetsmargin, som gjør at hver enkelt av dem kan ta i bruk den kompetansen som anses nødvendig. Derfor er alle de sakene som ikke er uttrykkelig tatt opp av hver av de autonome samfunnene i deres autonomivedtekter forbeholdt staten. I sektorer som helsevesen, sosialforsikring, administrative kontrakter og konsesjoner, kreditt, bank og forsikring er det kun den grunnleggende lovgivningen som tilsvarer staten. I disse tilfellene kan de autonome samfunnene, i tillegg til utøvende funksjoner, påta seg de lovgivende som utvikler den grunnleggende statlige lovgivningen.
I hvert autonomt samfunn er det et utøvende organ, eller regjering, og et autonomt parlament, som lovfester saker som er overført fra den sentrale til den regionale regjeringen. Det er også, i hvert autonome samfunn, en høyere domstol. Ved noen anledninger har det vært jurisdiksjonskonflikter mellom autonomiene og sentralregjeringen: disse konfliktene løses av den spanske statens konstitusjonelle domstol.
Geografisk plassering | Autonomt samfunn | Hovedstad | President | Vedtekter for autonomi | Status |
---|---|---|---|---|---|
Andalusia | Sevilla | Juan Manuel Moreno Bonilla ( PP ) | 2007 (erstatter den forrige vedtekten fra 1981 ) | Nasjonalitet | |
Aragon | Zaragoza | Javier Lambán ( PSOE ) | 1982 (revidert i 1994, 1996 og 2007) | Nasjonalitet | |
Fyrstedømmet Asturias [1] | Oviedo | Adrián Barbón ( PSOE ) | 1981 (revidert i 1991, 1994 og 1999) | Region | |
Balearene [2] | Palma de Mallorca | Francina Armengol ( PSOE ) | 2007 (erstatter den forrige vedtekten, 1983) | Nasjonalitet | |
Baskerland | Ingen ( de iure ) Vitoria-Gasteiz ( de facto ) |
Iñigo Urkullu ( PNV ) | 1979 | Nasjonalitet | |
Kanariøyene | Santa Cruz de Tenerife og Las Palmas de Gran Canaria (delt status) [3] | Ángel Víctor Torres ( PSOE ) | 1982 (revidert 1996) | Nasjonalitet | |
Cantabria [4] | Santander | Miguel Ángel Revilla ( PRC ) | 1981 (revidert i 1991, 1994, 1997, 1998 og 2002) | Region | |
Castilla-La Mancha | Toledo [5] | Emiliano García-Page ( PSOE ) | 1982 (revidert i 1991, 1994, 1997 og 2002) | Region | |
Castilla og León | Ingen ( de iure ) Valladolid ( de facto ) [6] |
Alfonso Fernández Mañueco ( PP ) | 1983 (ikke godkjent, revidert i 1988, 1994, 1999 og 2007) | Region | |
Catalonia [7] | Barcelona | Pere Aragonès ( republikansk venstreside av Catalonia ) | 2006 (erstatter den forrige fra 1979) | Nasjonalitet | |
Valencias samfunn | Valencia | Ximo Puig ( PSOE ) | 2006 (erstatter den forrige fra 1982) | Nasjonalitet | |
Extremadura | Mérida | Guillermo Fernández Vara ( PSOE ) | 1983 (revidert i 1991, 1994, 1999, 2002 og 2011) | Region | |
Galicia | Santiago de Compostela | Alberto Núñez Feijóo ( PP ) | 1981 | Nasjonalitet | |
La Rioja | Logroño | Concha Andreu ( PSOE ) | 1982 | Region | |
Madrid-kommunen | Madrid | Isabel Díaz Ayuso ( PP ) | 1983 | Region | |
Murcia-regionen | Murcia | Fernando López Miras ( PP ) | 1982 | Region | |
Foral Community of Navarra | Pamplona | María Chivite ( PSOE ) | 1982 ( Amejoramiento del Fuero ) | Region |
Stilling | Autonom by | Alcalde-president | Vedtekter for autonomi |
---|---|---|---|
Ceuta | Juan Jesús Vivas ( PP ) | 1995 | |
Melilla | Eduardo de Castro (uavhengig) | 1995 |
Autonomt samfunn eller by | Overflate ( km² ) | % | |
---|---|---|---|
1 | Castilla og León | 94 226 | 18.6 |
2 | Andalusia | 87 268 | 17.2 |
3 | Castilla-La Mancha | 79 463 | 15.7 |
4 | Aragon | 47 719 | 9.4 |
5 | Extremadura | 41 635 | 8.2 |
6 | Catalonia | 32 107 | 6.3 |
7 | Galicia | 29 574 | 5.8 |
8 | Valencias samfunn | 23 255 | 4.6 |
9 | Murcia-regionen | 11 313 | 2.9 |
10 | Fyrstedømmet Asturias | 10 604 | 2.1 |
11 | Foral Community of Navarra | 10 391 | 2.0 |
12 | Madrid-kommunen | 8 022 | 1.6 |
1. 3 | Kanariøyene | 7 447 | 1.5 |
14 | Baskerland | 7 234 | 1.4 |
15 | Cantabria | 5 326 | 1.0 |
16 | La Rioja | 5 045 | 1.0 |
17 | Balearene | 4 992 | 1.0 |
18 | Ceuta | 19 | 0,0 |
19 | Melilla | 12 | 0,0 |
Total | 504 645 | 100 % |
Autonomt samfunn eller by | Befolkning | Tetthet (innb./km²) | % | |
---|---|---|---|---|
1 | Andalusia | 8 379 248 | 96,02 | 17,99 |
2 | Catalonia | 7 596 131 | 235,33 | 16.22 |
3 | Madrid-kommunen | 6 576 009 | 811,17 | 13,97 |
4 | Valencias samfunn | 4 959 243 | 212,49 | 10,61 |
5 | Galicia | 2 700 970 | 91,58 | 5,82 |
6 | Castilla og León | 2 407 650 | 25,74 | 5.21 |
7 | Baskerland | 2 198 657 | 303,31 | 4,71 |
8 | Kanariøyene | 2 126 779 | 283,08 | 4,51 |
9 | Castilla-La Mancha | 2 025 510 | 26,62 | 4,53 |
10 | Murcia-regionen | 1 477 946 | 129,96 | 3.16 |
11 | Aragon | 1 307 984 | 27.43 | 2,83 |
12 | Balearene | 1 128 139 | 223,56 | 2,40 |
1. 3 | Extremadura | 1 072 059 | 25,94 | 2,32 |
14 | Fyrstedømmet Asturias | 1 028 135 | 97,60 | 2.22 |
15 | Foral Community of Navarra | 647 219 | 61,90 | 1,38 |
16 | Cantabria | 580 067 | 108,96 | 1,25 |
17 | La Rioja | 315 371 | 62,51 | 0,68 |
18 | Melilla | 86 308 | 6958,05 | 0,18 |
19 | Ceuta | 85 144 | 4592,38 | 0,18 |
Total | 46 698 569 | 92,29 | 100 % |
( ES )
"Comunidad Autónoma, comunidad histórica constituida en el ejercicio del derecho al autogobierno amparado por la Constitución, hvis den kaller Principado de Asturias" |
( ES )
"Denominación de la Comunidad Autónoma es Illes Balears." |
( ES )
"Denominación de la Comunidad Autónoma vil være la de Cantabria" |