Clason-Hebbeska huset

Denne artikkelen vil ta for seg temaet Clason-Hebbeska huset, som har vært gjenstand for interesse og debatt gjennom årene. I dagens samfunn spiller Clason-Hebbeska huset en grunnleggende rolle i ulike aspekter av dagliglivet, og påvirker alt fra måten vi forholder oss til andre til våre beslutninger på et personlig og faglig nivå. Dette emnet har vakt nysgjerrighet hos akademikere, spesialister og allmennheten på grunn av dets relevans i dag. Langs disse linjene vil ulike synspunkter og tilnærminger til Clason-Hebbeska huset bli utforsket, med mål om å gi et komplett og berikende perspektiv som gjør at leseren bedre kan forstå viktigheten av dette temaet i dagens samfunn.

Fasaden mot Skeppsbron

Clason-Hebbeska huset var en bygning i Diana-kvartalet på Skeppsbron 18 i Stockholm. Bygningen ble revet i 1909 og forretningsbygget Skeppsbron 18 ble oppført på samme sted.

Historikk og arkitektur

På Skeppsbron 18 lå på begynnelsen av 1700-tallet noen mindre bygninger som ble revet i 1744 av konsul Johan Clason. Han fikk bygget et enda større, 3 ½ etasjer høyt palass til seg selv etter tegninger av arkitekt J. Körrners. Bygningen var utformet med nisjeportal og rustika hjørnekjeder. Johan Clasons sønn, Isak Clason overtok eiendommen og omkring 1760 nyinnredet han den og solgte den omtrent samtidig til Christian Hebbe d.y.

Under Hebbes eierskap ble huset pusset opp ytterligere; veggene var prydet med malte tapeter og døroverstykkene var rikt utsmykket. Interiøret i soverommene var utført med alkove i elegant napoleonsk empire og stuene var prektig innredet.

Huset eides senere av Bernard von Beskow og til slutt av Svenska Akademien. I huset bodde da akademiens faste sekretær, poeten Carl David af Wirsén.

I 1909 ble bygningen revet og arkitektfirmaet Hagström & Ekman tegnet ett moderne forretningsbygg for Svenska Handelsbanken, Skeppsbron 18, som finnes også i dag. Åke Ohlmarks, medforfatter av jubileumsskriftet Boken om Gamla stan (utgitt i 1953), mente at den nye bygningen ble «...ett stort, högt och fult affärshus med burspråk och falska former.»[1]

Interiørbilder

Interiør i stue
Interiør i stue
Interiør i soverom

Referanser

  1. ^ Boken om Gamla stan, side 525

Litteratur

  • Ohlmarks, Åke; Vera Siöcrona, Oscar Wieselgren (1953). Boken om Gamla stan: en jubileumsskrift. Stockholm: Förlagsaktiebolaget Boken. Side 507. Libris 1445167

Eksterne lenker

Autoritetsdata