I denne artikkelen vil vi utforske temaet Clarke Abel i dybden, undersøke dets opprinnelse, evolusjon over tid og dens relevans i dag. Opp gjennom historien har Clarke Abel spilt en grunnleggende rolle i ulike sider av samfunnet, fra dens innflytelse på kultur og kunst til dens innvirkning på vitenskap og teknologi. Gjennom en omfattende analyse vil vi undersøke de ulike perspektivene og diskusjonene rundt Clarke Abel, og søke å belyse implikasjonene og mulige fremtidige utviklinger. På samme måte vil vi vurdere meningene til eksperter på området og ta hensyn til erfaringer og vitnesbyrd til de som har nært erfart Clarke Abels innflytelse i livet sitt.
Clarke Abel | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 5. sep. 1780![]() Suffolk | ||
Død | 24. nov. 1826![]() Kanpur | ||
Beskjeftigelse | Botaniker, naturviter, kirurg ![]() | ||
Utdannet ved | Merchant Taylors' School | ||
Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
Medlem av | Royal Society Linnean Society of London Geological Society of London Asiatic Society[1] Medical and Physical Society of Calcutta[1] | ||
Utmerkelser | Fellow of the Royal Society (1819)[2] Fellow of the Geological Society of London Fellow of the Linnean Society of London | ||
Clarke Abel (1780–1826) var en engelsk botaniker og kirurg.
Abel ble utvalgt som sjefslege og naturforsker til å ledsage den britiske ambassadøren Lord William Pitt Amherst under reisen til Kina 1816–1817. Amherst var ute etter å forbedre de noe kjølige relasjonene til Kina, noe han ikke var så framgangsrik med. Abel anså at ambassadøren ikke kunne vende tilbake til England uten å ha noe å vise fram. Dette ledet til at en innsamling av frø og vekster gjennomført. Det meste av materialet ble lastet på et skip for transport til England, men det forliste på et korallrev utenfor Borneo og hoveddelen av materialet ble ødelagt. En plante som er forbundet med Abel er Abelia (Caprifoliaceae).
I mars 1819 ble han innvalgt som medlem av Royal Society[3] Han var også et medlem av Geological Society.[4]
Abel var den første vestlige forskeren å rapportere tilstedeværelsen av orangutanger på øyen Sumatra; Sumatra orangutangen Pongo abelii ble oppkalt etter ham i 1827 av Lesson.[5] Han ble sjefkirurg til William Pitt Amherst da denne ble utnevnt til generalguvernør av India.
C.Abel er forkortelsen som benyttes i forbindelse med biologiske arter som er beskrevet av Abel.