I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Clark Terry på ulike aspekter av dagens samfunn. Fra sin innflytelse på teknologi til dens effekter på populærkultur, har Clark Terry fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Gjennom dybdeanalyse vil vi undersøke hvordan Clark Terry har formet livene våre og forårsaket betydelige endringer i vår oppfatning av verden. Siden fremveksten har Clark Terry utløst lidenskapelige debatter og vært gjenstand for utallige undersøkelser, noe som har ført til at vi reflekterer over dens relevans i samtidens kontekst.
Clark Terry | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 14. des. 1920[1][2][3][4]![]() St. Louis[5][6] | ||
Død | 21. feb. 2015[7][2][3][8]![]() Pine Bluff | ||
Beskjeftigelse | Komponist, trompetist, låtskriver, orkesterleder, musikkpedagog, jazzmusiker, sanger, brass player ![]() | ||
Utdannet ved | Vashon High School | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Gravlagt | Woodlawn gravlund[6] | ||
Utmerkelser | 7 oppføringer
Grammy Lifetime Achievement Award (2010)
Offiser av Ordre des Arts et des Lettres (2000)[9][10] Charles E. Lutton Man of Music Award (1985) Paul Acket Award Ridder av Ordre des Arts et des Lettres NEA Jazz Masters BBC Jazz Awards | ||
Musikalsk karriere | |||
Sjanger | Jazz, swing, bebop, hard bop, crossover jazz[11] | ||
Instrument | Flygelhorn,[12] trompet,[13] vokal[14] | ||
Aktive år | ukjent verdi– | ||
Plateselskap | Impulse Records, Prestige, Candid Records | ||
Nettsted | http://clarkterry.com | ||
IMDb | IMDb | ||
Clark «Mumbles» Terry (født 14. desember 1920 i St. Louis, død 21. februar 2015[15] i Pine Bluff) var en amerikansk jazzmusiker (trompet og flygelhorn), kjent fra en rekke innspillinger.
Etter å ha tjenestegjort i US Navy (1942–45) spilte han med Charles Barnet (1947) og Count Basie (1948–51). Hans berømmelse steg som medvirkende i Duke Ellingtons orkester (1951–59), og han ble (med Miles Davis) en av de tidligste jazzutøvere på flygelhorn (1958). Terry spilte så i NBCs fjernsynsorkester under Doc Severinsen (1959–71) der han utviklet sin særegne mumlende scatteknikk. Han besøkte Paris med Quincy Jones (1959–60).
Med Oscar Petersons trio og Bob Brookmeyer kvintett ga han ut flere bestselgere i 1966. Samme året var han og Dexter Gordon trekkplaster på Kongsberg Jazzfestival, men begge meldte avbud en uke før.[16] Han var på Moldejazz i 1971 med Jaki Byard på piano, Niels-Henning Ørsted Pedersen på bass og nordmannen Espen Rud på trommer. I 1973 var han tilbake i Molde med Clark Terry Big Band (amerikanske musikere).[17] Ellers var han instruktør og utøver i det norske Bodega Band i Trondheim og gjorde opptak med de i 1978. Andre skandinaver han samarbeidet med var Arne Domnérus, Mads Vinding og Lennart Åberg. I 1985 reiste han rett fra cruisejazz på SS «Norway» til konsert på Oslo Jazzhus.[18] Han meldte avbud til Moldejazz i 1988 men rakk Oslo Jazzfestival uka efter.[19] Atter var han ved Oslo Jazzfestival med egen kvintett i 1992. I 1996 gjestet han Sandvika med kvintett. I 1999 rakk han Molde Jazzfestival med påfølgende visitt ved Oslo Jazzfestival på Cosmopolite. Fra 2000 ledet han sin egen «Clark Terry Jazz Festival» ved University of New Hampshire.