I dagens verden har Cirkus Fandango blitt et aktuelt tema av stor interesse for et bredt publikum. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens historiske relevans eller dens innflytelse på populærkulturen, er Cirkus Fandango et tema som fortsetter å generere debatt og kontrovers. Fra sin opprinnelse til sin utvikling i den moderne verden, har Cirkus Fandango fanget oppmerksomheten til både akademikere, eksperter, entusiaster og nysgjerrige. I denne artikkelen vil vi grundig utforske alle aspekter knyttet til Cirkus Fandango, og tilby en omfattende og detaljert oversikt som lar leseren bedre forstå betydningen og relevansen i dagens verden.
Cirkus Fandango | |||
---|---|---|---|
Generell informasjon | |||
Utgivelsesår | 22. februar 1954 | ||
Prod.land | ![]() | ||
Lengde | 87 min. | ||
Språk | Norsk | ||
Bak kamera | |||
Regi | Arne Skouen | ||
Manusforfatter | Arne Skouen | ||
Sjeffotograf | Finn Bergan | ||
Klipp | Eric Nordemar | ||
Foran kamera | |||
Medvirkende | Arne Arnardo | ||
Eksterne lenker | |||
IMDb · Norsk Filmografi |
Cirkus Fandango er en norsk dramafilm fra 1954 regissert av Arne Skouen. Den deltok på Cannes filmfestival i 1954.
Skouen utga i 1953 boken Cirkus Fandango : en filmfortelling, med historien som han året etter viste på film.[1]
Fandango er direktør for et omreisende sirkus, som består av en håndfull artister. Men det hersker en tydelig konflikt mellom direktøren, og flere av de andre artistene. Den gamle klovnen Papa må blant annet være et levende mål for en bueskytter som drikker alt for mye alkohol. Men flere av de andre ansatte krever at dette nummeret skal avlyses.
Men så dukker en ung gutt som heter Jannik opp ved sirkuset, og tar over jobben til Tove. Jannik har evner som både lommetyv og imitator, og han blir raskt forelsket i Tove.