I dagens verden har Cimitero acattolico di Roma fått enestående relevans. Enten på grunn av sin innvirkning på samfunnet, sin innflytelse på kultur eller sin relevans i det vitenskapelige feltet, har Cimitero acattolico di Roma blitt et tema av interesse for mange mennesker rundt om i verden. Når vi utforsker de ulike fasettene til Cimitero acattolico di Roma, er det viktig å diskutere betydningen, dens implikasjoner og de potensielle konsekvensene den kan ha på miljøet vårt. I denne artikkelen vil vi utforske Cimitero acattolico di Roma grundig og oppdage dens relevans i ulike områder av dagliglivet.
Cimitero acattolico di Roma | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Land | ![]() | ||
Grunnlagt | 11. oktober 1821 | ||
Nettside | www | ||
![]() Cimitero acattolico di Roma 41°52′35″N 12°28′48″Ø | |||
Cimitero acattolico di Roma, tidligere alment kjent som Den protestantiske kirkegård (Protestant Cemetery, Cimitero protestante) er en kirkegård i Roma kjent som siste hvilested for mange kjente ikke-katolikker som har gjestet eller bodd i byen.
En gammel overenskomst med Vatikanet sikret at ikke-katolikker skulle gravlegges ordentlig, i stedet for å bare kastes over muren. Paven fant å kunne avse et område ved Cestiuspyramiden, tett inntil noe ruiner av bymuren.[1] Den ligger i Via Caio Cestio 6, som ligger i bydelen Testaccio, hvis navn kommer av Monte Testaccio (Monte dei cocci), fjellet med amforaene. I praksis en ruvende søppeldynge siden oldtida.
Til sammen ligger her over 2 500 avdøde, den første kan ha vært Oxford-studenten George Langton (1713-1738) hvis levinger er blitt funnet, men det finnes en fortegnelse som sier at det var Sir William Ellis (1635-1732). I 1898 ble det bygd et kapell tegnet av den tyske arkitekt Andreas Holzinger. Samme avtale fastslo at vedlikeholdet påfaller nasjonene Norge, USA, Canada, Russland og Danmark, selv om her også gravlegges italienere, bare de ikke er katolske, altså. Den norske ambassadør Einar Bull (født 1942) ble i 2008 president for vedlikeholdet.
Jeg jobber hardt med å finne noen som kan ta over jobben, men så langt har jeg ikke lykkes. Dette er ingen jobb så mange land ønsker å ta
Norges ambassadør i Roma Einar Bull til VG, 25. september 2008[2]
Gravlunden er en populær severdighet. Forfatteren Oscar Wilde (1854–1900) uttalte at dette var «det helligste stedet i Roma». Hver 17. mai går en prosesjon nordmenn hit og legger blomster på Peter Andreas Munchs grav, og det var her Sigrid Undset sin Jenny ble gravlagt: «Jenny Winge var blitt begravet lengst borte på kirkegården, nær kapellet. Det var i ytterkanten av en lysegrønn og tusenfrydspettet gressbakke».