I Cilli-verdenen er det uendelige spørsmål og debatter som kretser rundt dette temaet. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn, har Cilli vært gjenstand for fascinasjon og spørsmål. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Cilli, analysere dens mest relevante aspekter og dens innflytelse på ulike områder. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil vi søke å belyse dette temaet, og tilby mangfoldige og berikende perspektiver som bidrar til en bredere og dypere forståelse av Cilli.
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Cilli (tysk) eller Celje (slovensk) var et grevskap i det nåværende Slovenia, som eksisterte mellom 1341 og 1456. Grevene av Cilli var sannsynligvis opprinnelig steiersk lavadel, og kalte seg før opphevelsen i grevestanden for herrer av Sanneck. Grevskapets territorium omfattet Sanndalen (Savinjadalen) og tilstøtende områder som hadde hørt til Steiermark og Krain, men også enkelte besittelser i Kärnten og Ungarn. Sentrum var rundt byen Cilli og stamborgen Sanneck (Žovnek) ved Frasslau (Braslovče).
Grevene var opprinnelige trofaste vasaller av habsburgerne, men utviklet seg etter hvert til konkurrenter. 1420 arvet de grevskapet Ortenburg. 1436 ble grevene opphevet til fyrstestanden, slik at grevskapet ble til et riksumiddelbart fyrstegrevskap. Etter at den siste greven ble myrdet i 1456, falt området ifølge en arveavtale tilbake til huset Habsburg, som igjen innlemmet det i hertugdømmene Steiermark (delene nord for Sava) og Krain (sør for Sava).
Regjerende grever er fremhevet med halvfeit skrift: