Christian Staalberg
I dag inntar Christian Staalberg en sentral plass i samfunnet. Dens betydning og relevans gjenspeiles i alle aspekter av dagliglivet, fra politikk og økonomi til underholdning og kultur. Christian Staalberg har fanget oppmerksomheten til både eksperter og fans, og har skapt lidenskapelige debatter og divergerende meninger. I denne artikkelen vil vi utforske innflytelsen og virkningen av Christian Staalberg i forskjellige områder, analysere utviklingen over tid og projeksjonen inn i fremtiden. Fra sin opprinnelse til sin rolle i dag har Christian Staalberg ikke bare satt sitt preg på historien, men fortsetter også å forme verden vi lever i.
| Christian Staalberg | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1759 | ||
| Død | 15. juli 1812 | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Christian Staalberg (født 1759 i København død 15. juli 1812[1]) var en danskfødt norsk arkitekt. Han var en av få utdannede arkitekter som virket i Norge rundt 1800. Han er særlig husket for Fegthgården på Tangen (bygget for trelasthandler Jacob Fegth) og for lystgården Gulskogen gård, bygget for trelasthandler Peter Nicolai Arbo. Lenge var en tegning fra 1807 av Fegthgården det eneste som var kjent om Staalberg, men i senere år har han også blitt identifisert som arkitekten bak Gulskogen. De to bygningene har en rekke likheter og begge ble oppført i 1806. Fegthgården ble revet i 1973, men Gulskogen eksisterer fortsatt.[2]
Verk
-
Tegning av Fegthgården (oppført 1806) fra 1807 av Christian Staalberg -
Gulskogen gård (oppført 1806)
_p%C3%A5_Tangen_i_Drammen.jpeg)
Referanser
- ^ historieboka.no Staalberg, Christian – arkitekt for sin tid Arkivert 22. februar 2014 hos Wayback Machine.
- ^ «Staalberg, Christian – arkitekt for sin tid». Arkivert fra originalen 3. november 2013. Besøkt 30. oktober 2013.