Christian Lundeberg
I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Christian Lundeberg. Fra opprinnelsen til dens virkning i dag har Christian Lundeberg spilt en grunnleggende rolle i samfunnet. Opp gjennom historien har Christian Lundeberg vært gjenstand for en rekke studier og forskning, noe som har ført til en større forståelse av dens betydning og relevans på ulike områder. Gjennom denne artikkelen vil vi fordype oss i dens mange fasetter, analysere konsekvensene og mulige implikasjoner for fremtiden. Bli med oss på denne reisen gjennom Christian Lundeberg, og oppdag dens innflytelse på verden rundt oss.
| Christian Lundeberg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 14. juli 1842[1][2][3] Valbo församling[2][3] | ||
| Død | 10. nov. 1911[4][2][3] (69 år) Oscars församling[4][2][3] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, bergverkseier, militært personell | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Lantbrukshögskolan (1863–1865) | ||
| Ektefelle | Anna Charlotta Josefina Lundeberg[2][3] | ||
| Far | Johan Ulrik August Lundeberg[5][2][3] | ||
| Mor | Maria Benjamina Lundeberg[3][3] | ||
| Søsken | August Lundeberg[5] | ||
| Barn | Folke Lundeberg[3] Gerdt Lundeberg[3] Kristian Lundeberg[5][3] | ||
| Parti | Protektionistiska majoritetspartiet (1888–1909)[3] högervilde (1910–1910)[3] | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Gravlagt | Norra begravningsplatsen (1911)[6][7][8] | ||
| Medlem av | Kungliga Skogs- och Lantbruksakademien (1898–) | ||
| Utmerkelser | Serafimerordenen | ||
Christian Lundeberg (1842–1911) var en svensk politiker, industrileder, riksdagsmann (1886–1911), statsminister august – november 1905. Han var gift med Anna Elfbrink, som han hadde seks barn med. Lundeberg var en «grå eminense»; han søkte ikke makt, men i den kritiske situasjonen ved oppløsningen av unionen så han sitt ansvar. Paradoksalt nok var han også positiv overfor kongens innflytelse i svensk politikk, samtidig bidro han til å svekke den.
Christian Lundeberg ble født i Valbo i Gävleborgs län, han var sønn av brukseieren Johan Ulrik Lundeberg og Maria Eckman. Han studerte ved Ultuna og tok så Krigsskolen, etter det var han løytnant ved dalregimentet 1861–1874. Han forlot offiserskarrieren for å bli forretningsmann, mest ved Forsbacka bruk, der han var direktør i perioden 1885–1906. Han tilhørte riksdagens første kammers konservative og proteksjonistiske parti og ble leder av partiet i 1899. Han var meget opptatt av forsvars- og unionsspørsmål. En rekke viktige forsvarspolitiske reformer ble til med hans medvirkning, blant annet alminnelig verneplikt.
Lundeberg spilte en ledende rolle ved behandlingen av unionsspørsmålet i riksdagen i 1905. Han var leder for komiteen som rettet så sterk kritikk mot regjeringen Ramstedt at den gikk av. I juli fikk han i oppdrag å danne ny regjering, i praksis var det en samlingsregjering. Ved forhandlingene i Karlstad med Norges statsminister Michelsen klarte han å oppnå et for Sverige akseptabelt resultat, ved de såkalte Karlstadforhandlingene.
Lundebergs regjering utmerket seg ved å dannes uten innblanding fra kongen og dens holdning stemte med riksdagens innstilning. I tillegg kom flere av de nye statsrådene fra andre samfunnsklasser enn de de foregående statsråder hadde blitt rekruttert fra. I tillegg til Lundeberg selv; den første industrimann som ble statsminister, så var det advokaten Karl Staaff, sorenskriveren Johan Widén og den første bonden ved kongens råd, Alfred Peterson.
Da unionskrisen var løst, regnet kongehuset med at alt skulle gå tilbake til det gamle og ville at Lundeberg skulle fortsette som statsminister etter utskiftning av enkelte statsråder. Lundeberg forsøkte imidlertid å finne grunnlag for en fortsatt samlingsregjering med sikte på å løse stemmerettsspørsmålet. Da det mislyktes, forsøkte han å danne en ren høyreregjering, men høyremennene mente at det var de liberales tur til å ta ledelsen etter deres fremgang ved valget samme høst. Lundeberg gikk da av og fortsatte i riksdagen til sin død i 1911.
Referanser
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Christian-Lundeberg, besøkt 9. oktober 2017
- ^ a b c d e f Svenskt biografiskt lexikon, «Christian Lundeberg», Svensk biografisk leksikon-ID 9790
- ^ a b c d e f g h i j k l m Tvåkammar-riksdagen 1867–1970, side(r) 152, oppført som Lundeberg i Forsbacka senare Stockholm, Christian, 5:152, Svenskt porträttarkiv sj9PGLAlnmUAAAAAABfOoA, bind 5, besøkt 3. februar 2022
- ^ a b church death record, «Oscars kyrkoarkiv, Död- och begravningsböcker, SE/SSA/6025/F I/1 (1906-1911), bildid: 00030169_00168, sida 165», side(r) 165, Nationell Arkiv Databas SE/SSA/6025/F I/1, besøkt 17. februar 2023, «211,Nov,10,1,, Lundeborg Christian, bruksegare, gift ,,,, Strandvägen 47,1842,14/7...akut bukhinne inflam, tumor coli, Sofia hemmet, Nov,15, jordf. af Biskop Billing»
- ^ a b c «Lundeberg, släkt», Svensk biografisk leksikon-ID 9784, oppført som Hans äldre broder statsminister Christian L, besøkt 3. juli 2019
- ^ Svenskagravar.se, «Lundeberg, CHRISTIAN», besøkt 11. april 2023
- ^ norrabegravningsplatsen.se, norrabegravningsplatsen.se, besøkt 28. april 2017
- ^ oppført som Christian Lundeberg ★ 14.7 1842 ✝ 10.11 1911, Swedish Gravestone ID 357744?pid=1, besøkt 11. april 2023
Litteratur
- Hall, Bo G. (2005). Storsvensken som blev fredsfurste. Statsmannen och brukspatronen Christian Lundeberg (på svensk). Stockholm: Proprius. ISBN 91-7118-923-8.