Christian Jochum Pontoppidan

I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Christian Jochum Pontoppidan, et emne som har fanget oppmerksomheten til utallige individer gjennom historien. Fra dens opprinnelse til dens relevans i dag, har Christian Jochum Pontoppidan spilt en betydelig rolle i ulike livssfærer. Gjennom detaljert analyse vil vi undersøke de ulike fasettene til Christian Jochum Pontoppidan, og fremheve dens innvirkning på samfunn, kultur og vitenskap. Med et retrospektivt og prospektivt blikk søker denne artikkelen å gi en helhetlig forståelse av Christian Jochum Pontoppidan og dens innflytelse på samtidsverdenen.

Christian Jochum Pontoppidan
Født1739[1][2][3]Rediger på Wikidata
Død10. feb. 1807[4][5]Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseKartograf Rediger på Wikidata

Christian Jochum Pontoppidan (født 1739 i Lille Næstved, Danmark, død 10. februar 1807 i Ketting på Als, Lolland) var en dansk kartograf som i Norge er mest kjent for de tidligste detaljerte og nøyaktige kart over Sør-Norge i 1785 og Nord-Norge i 1795. Det finnes flere trykte 16- og 1700-talls kart fra Norge, men kartene til Pontoppidan regnes som de beste fra 1700-tallet.

C.J. Pontoppidans far var kapellan og han skulle kanskje ha fulgt i farens fotspor, men han avbrøt sin skolegang i 18-årsalderen for å gå i utenlandske krigstjenester. Etter vel 15 års tjeneste vendte han tilbake til Danmark og ble i 1773 tegnemester ved det kongelige Landkadetkompagniet – senere kalt Landkadetakademiet. Her arbeidet han fram til sin avskjed pga. svak helse i 1800. I tillegg til undervisning tegnet Pontoppidan en serie vakre og svært gode kart over Danmark, Sverige og Norge. Flere av disse ble ledsaget av forklaringer hvor han bl.a. forteller oss hvordan kartene ble til, og hvilke kilder han brukte. Forklaringene gir også en mengde opplysninger om veier, fjell, innsjøer, gjestgiverier, grenser med mer.

Riksvåpen av middelaldertype på Pontoppidans kart over Det Sydlige Norge, 1785.

Kartet over Det Sydlige Norge utmerker seg ved at tittelfeltet inneholder et norsk riksvåpem i trekantet skjold, som i middelalderen, og at løven holder en kortskaftet øks, ikke den krumme hellebarden som den vanligvis har i riksvåpen fra 1600-tallet til 1844. Kartets våpen var en forløper for Norges riksvåpen slik det ble utformet i 1905 og igjen i 1937 etter forbilder fra middelalderen.

Norges militære og geografiske oppmåling var blitt etablert i 1773, men de hadde ikke utgitt trykte landkart i 1785. Pontoppidan fikk adgang til å bruke opplysninger fra den militære oppmålingen. Kartet er tegnet i målestokk 1:850 000 og trykt i to blad. Det inneholder en mengde opplysninger som ikke fantes på de eldre kart. I tillegg til kartet ble det samtidig utgitt en bok, «Geographisk Oplysning til Cartet over det sydlige Norge i trende Afdeelinger».

I 1795 utga han et kart over det nordlige Norge i målestokk 1:450 000. Dette var uten norsk riksvåpen.

Se også

Referanser

  1. ^ National Library of Portugal, PTBNP-ID 46199
  2. ^ NUKAT, NUKAT autoritetspost n2014138939
  3. ^ LIBRIS, SELIBR 298866, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ Dansk biografisk leksikon, Dansk Biografisk Leksikon-ID Christian_Jochum_Pontoppidan
  5. ^ Kunstindeks Danmark, Kunstindeks Danmark kunstner ID 10040, besøkt 9. oktober 2017

Kilder