Christian Borchsenius

I dag vil vi snakke om Christian Borchsenius. Det er et tema som interesserer oss alle, siden Christian Borchsenius har stor innvirkning på livene våre. Opp gjennom historien har Christian Borchsenius vært gjenstand for studier, debatt og strid. I dag er Christian Borchsenius fortsatt relevant og fortsetter å skape interesse på ulike områder. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Christian Borchsenius, fra dens opprinnelse til dens innflytelse på dagens samfunn. Vi håper å kunne tilby et interessant og berikende perspektiv på Christian Borchsenius og bidra til debatten rundt dette temaet.

Christian Borchsenius
Født12. feb. 1927[1]Rediger på Wikidata
Oslo
Død8. aug. 2006[1]Rediger på Wikidata (79 år)
Oslo
BeskjeftigelseDommer Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
GravlagtRis kirkegård[1]

Johannes Christian Borchsenius (født 12. februar 1927 i Oslo, død 8. august 2006[2] i Oslo) var en norsk jurist, lagmann og konstituert dommer i Norges Høyesterett.

Borchsenius var gift med Evelyn født Lindemann og de har fire barn. Han var sønn til Johannes Christian Borchsenius (død 1961) og Fredrikke Catharina «Cate» født Nissen (død 1968).

Borchsenius var utdannet cand. jur. fra Universitetet i Oslo. Fra 1956 var han ansatt i Justisdepartementets lovavdeling der han sist var underdirektør. I 1974 ble han lagdommer ved Eidsivating lagmannsrett (fra 1995 Borgarting lagmannsrett), der han i 1985–97 var lagmann.

Borchsenius var konstituert dommer ved Norges Høyesterett fire ganger i perioden 1989 til 1994.

Han var medlem i en rekke råd, lovkomiteer og utvalg om rettslige forhold, bl.a. rådet for rettsinformasjon, sjølovkomiteen, tinglysingsutvalget, flyhavarikommisjonen og utvalget for revisjon av luftfartsloven. Han skrev også fagartikler om juridiske emner.

Borchsenius var slektsinteressert og skrev boken Slekten Borchsenius (Oslo 1965) som han ajourførte flere ganger. Han skrev artikler om genealogiske emner i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift. Han var også interessert i heraldikk og var i en årrekke revisor i Norsk Heraldisk Forening.

Referanser