I dagens verden har Chittagong fått udiskutabel relevans. Enten som hovedperson i store endringer, som gjenstand for debatt eller som et historisk referansepunkt, vekker Chittagong stor interesse. Påvirkningen strekker seg utover et spesifikt område, og påvirker ulike aspekter av dagliglivet. I denne artikkelen vil vi utforske rollen til Chittagong og dens betydning i den nåværende konteksten. Fra dens opprinnelse til dens utvikling, inkludert dens implikasjoner, vil vi fordype oss i en fullstendig analyse som vil tillate oss å bedre forstå omfanget av Chittagong og dets relevans i dagens samfunn.
Chittagong | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Land | ![]() | ||
Postnummer | 4000 | ||
Retningsnummer | 31 | ||
Areal | 160,99 kvadratkilometer[1] | ||
Befolkning | 2 581 643 (2011) | ||
Bef.tetthet | 16 036,05 innb./kvadratkilometer | ||
Høyde o.h. | 6 meter | ||
Nettside | www | ||
![]() Chittagong 22°20′06″N 91°49′57″Ø | |||
Chittagong (Bengali: চট্টগ্রাম, Chôţţogram) er den største havnebyen og den nest største byen i Bangladesh. Den ligger i den sørøstlige del av landet nær Myanmar (Burma). Byen var bygget på breddene til Karnaphuli-elven, som renner ut i Bengalbukta like ved. Chittagong har en befolkning på over 6 millioner og den fortsetter å vokse. Den er kjent som en av de reneste byene i Bangladesh.
Ettersom den er den største havnebyen i Bangladesh er byen base for nesten all import og eksport i landet, noe som gjør at den tiltrekker seg mange internasjonale investorer. Havnen er også godt utviklet for å ta imot varer. Byen er senter for handel og produksjon i Bangladesh. Den er hjemsted for landets største foretak og har mange fabrikker. Her fikk fredsprisvinner Muhammad Yunus også ideene som førte til opprettelsen av Grameen Bank, som fikk Nobels fredspris 2006. Bankens hovedkontor ligger i hovedstaden Dhaka.
Chittagong er en skoleby med mange ulike utdanningsinstitusjoner. NORAD har bidratt sterkt til maritim utdannelse med avansert utstyr til et marineakademi i Chittagong.