Chiffer
I denne artikkelen vil vi fordype oss i den spennende verdenen til Chiffer, utforske dens ulike fasetter og dens innflytelse på forskjellige områder. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens implikasjoner på populærkulturen, har Chiffer vekket interessen til både eksperter og fans. Gjennom en omfattende analyse vil vi undersøke dens utvikling over tid og dens relevans i dag. I tillegg vil vi oppdage perspektivene til eksperter på området, som vil gi oss en dypere innsikt i Chiffer og dens implikasjoner. Denne artikkelen søker å gi en komplett og berikende visjon av Chiffer, og inviterer leserne til å reflektere og gå dypere inn i dette fascinerende emnet.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Et chiffer (engelsk: cipher, fransk: chiffre) er en kryptografisk algoritme som entydig oversetter en beskjed (klarteksten) til kryptert form (chifferteksten) ved hjelp av en krypteringsnøkkel, samt en tilsvarende algoritme som går motsatt vei. Den første prosessen kalles kryptering, den andre dekryptering. Nøkkelen til de to prosessene er ikke nødvendigvis de samme. Algoritmen er som regel matematisk, men trenger ikke være det.
Med moderne datamaskiner har kryptering beveget seg fra etterretningstjenestenes domene og ut til vanlige brukere. De fleste e-postprogrammer kan settes opp til å kryptere (og/eller signere) utgående e-post. På denne måten kan meddelelsen ideelt sett kun leses av mottakeren, og ingen andre.
Under andre verdenskrig brukte den tyske marinen en kryptografisk algoritme kalt Enigma med stor suksess. Ordet «enigma» har nærmest blitt synonymt for kodespråk brukt i krig («enigma-kode»).
Det er en vanlig misforståelse at alle krypteringsalgoritmer kan «knekkes» gitt tilstrekkelig tid og regnekraft. Eksempelvis er bruken av engangsnøkler beviselig umulig å dekryptere for en tredjepart. Her bruker man en tilfeldig nøkkel med minimum samme lengde som klarteksten, og bruker den bare én gang. Dette er for upraktisk til de fleste anvendelser, men er blitt anvendt i praksis, bl.a. til «den røde telefonen» som forbinder Det hvite hus i Washington, D.C. med Kreml i Moskva.