I dagens verden inntar Chaturanga en sentral plass i livene våre. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens historiske relevans eller dens innflytelse på populærkulturen, er Chaturanga et tema som ikke lar noen være likegyldige. I mange år nå har Chaturanga vært gjenstand for debatt og diskusjon, og betydningen har bare økt over tid. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter av Chaturanga, analysere utviklingen over tid, dens innvirkning på dagens samfunn og dens relevans i den moderne verden.
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Chaturanga er et gammelt indisk brettspill som har utviklet seg til indisk og vestlig sjakk og mange lignende spill.
Den største forskjellen mellom det gamle spillet og moderne versjoner er at det hadde fire spillere som styrte hver sin hær. De brukte også en indisk terning til å spille. En kunne vinne spillet ved å ta kongen til motstanderen, eller ved å ta alle brikkene hans bortsett fra kongen.
Brikkene var noe forskjellige fra moderne sjakkbrikker, men mye er og likt. Chaturanga var basert på sammensetningen av en gammel indisk hær.
Kongen og rådgiveren hans, vesiren, holdt til i midten. Nær seg hadde de stridselefanter, som senere ble til våre løperer. Infanteriet ble til en rekke av marsjerende bønder. Raske stridsvogner på sidelinjene kunne flytte seg raskt, men bare rett frem. De ble til tårn i Vesten. Kavaleri kunne manøvrere raskt og overraskende, og ble til springer, som fremdeles kan springe over andre brikker.
Reglene for hvordan en kunne flytte var til dels svært ulike:
Reglene for springertrekket har holdt seg fra Chaturanga til moderne sjakk, og er det viktigste tegne på at det nye spillet stammer fra det gamle.