Chantal Mouffe
I våre dager er Chantal Mouffe et tema som har fått stor aktualitet i samfunnet. Enten det er dens innvirkning på økonomien, dens innflytelse på populærkulturen eller dens rolle i historien, har Chantal Mouffe fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og bakgrunner. Siden fremveksten har Chantal Mouffe vært gjenstand for debatt og analyse, med motstridende meninger som har gitt opphav til lidenskapelige diskusjoner. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter av Chantal Mouffe og dens innvirkning på ulike områder av dagliglivet. Gjennom dyp analyse og detaljert forskning vil vi søke å bedre forstå viktigheten av Chantal Mouffe og hvordan det har formet verden vi kjenner i dag.
| Chantal Mouffe | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 17. juni 1943[1][2][3][4] (81 år)Charleroi[5] | ||
| Beskjeftigelse | Statsviter, filosof, universitetslærer, kvinnesaksforkjemper | ||
| Utdannet ved | UCLouvain | ||
| Ektefelle | Ernesto Laclau | ||
| Nasjonalitet | Belgia | ||
| Medlem av | Collège international de philosophie Institut Solidarische Moderne | ||
Chantal Mouffe (født 1943)[6] er en belgisk politisk filosof.[7]
Mouffe er best kjent for å samarbeide med Ernesto Laclau for å ha bidratt til utviklingen av den såkalte Essex-skolen innenfor diskursanalyse som er en post-marxistisk tilgang til politisk analyse, basert på gramsciansk teori, poststrukturalisme og identitetsteori, med det overordnede formålet å omdefinere venstrefløypolitikk med radikalt demokrati som omdreiningspunkt.[8][9]
Selv er Mouffe en fremtredende kritiker av ideen om det deliberative demokratiet, som fremsatt av John Rawls og Jürgen Habermas. Hun er også kjent for sin kritiske anvendelse av Carl Schmitts verker, i stor grad begrepet om «det politiske», hvor hun argumenterer for en radikalisering av det moderne demokratiet som hun kaller «agonistisk pluralisme». Hun har i det seneste utviklet en interesse i å fremheve det radikale potensialet i kunstnerisk praksis.
Mouffe er kritisk til vestlige lands moralisme i møte med jihadistisk terrorisme, og mener at vestlig politikk og våpenmakt har bidratt til fremveksten av radikale islamistiske grupper.[10]
Referanser
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014
- ^ Open Library, Open Library-ID OL477939A, besøkt 24. mars 2025
- ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 198211
- ^ Archive of Fine Arts, abART person-ID 145761
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 12. desember 2014
- ^ «Mouffe, Chantal». Library of Congress. Besøkt 25. juli 2014.
- ^ «Chantal Mouffe». Cappelen Damm.
- ^ Townshend, Jules (2003). «Discourse Theory and Political Analysis: A New Paradigm from the Essex School?». The British Journal of Politics and International Relations. SAGE Publications. 5 (1): 129–142. doi:10.1111/1467-856x.00100.
- ^ Townshend, Jules (2004). «Laclau and Mouffe's Hegemonic Project: The Story So Far». Political Studies. SAGE Publications. 52 (2): 269–288. doi:10.1111/j.1467-9248.2004.00479.x.
- ^ «Den siste radikaleren». Salongen. 9. juli 2016.