Chandrayaan-1

I dag er Chandrayaan-1 et tema med stor relevans og interesse for mange mennesker rundt om i verden. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Chandrayaan-1 blitt et stadig mer tilstedeværende tema i hverdagen. Enten det er et aspekt knyttet til helse, utdanning, miljø, politikk eller samfunnet generelt, er Chandrayaan-1 en sak som berører alle mennesker på en eller annen måte. I denne artikkelen vil vi grundig utforske virkningen av Chandrayaan-1 og diskutere dens betydning i den nåværende konteksten.

Chandrayaan-1
Oppskytning

Chandrayaan-1 (sanskrit: चंद्रयान-1) var Indias første månesonde, og var en del av Indian Space Research Organisations Chandrayaan-program. Sonden ble skutt opp med en PSLV-rakett onsdag 22. oktober 2008 i Satish Dhawan Space Centre i Andhra Pradesh,[1] og var programmert til å samle inn data som til et tredimensjonalt kart over overflaten til Månen.

24. september 2009 rapporterte India at månefartøyet hadde påvist tegn på vann på månens overflate, og tegn på at vann fortsatt blir dannet.[2][3][4]

Referanser

  1. ^ dagbladet.no, 23. oktober 2008: «Sriharikota: We have lift-off»
  2. ^ (en) Jeremy Page i Delhi (24. september 2009). «India’s lunar mission finds evidence of water on the Moon». The Times. Arkivert fra originalen 10. oktober 2011. Besøkt 25. september 2009. 
  3. ^ (en) «Indian scientists rejoice as Chandrayaan-1 traces water on moon». The Times of India. 24. september 2009. Besøkt 25. september 2009. 
  4. ^ (en) John Matson (23. september 2009). «Stream of Evidence from 3 Spacecraft Indicates That the Moon Has Water». Scientific American. Besøkt 25. september 2009. 

Eksterne lenker