I dagens verden har Champagnedistriktet blitt et tema med stor relevans og interesse for samfunnet generelt. Enten det er innen politikk, vitenskap, teknologi, kultur eller et hvilket som helst annet felt, er det ubestridelig at Champagnedistriktet har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker over hele verden. Fra sin opprinnelse til i dag har Champagnedistriktet spilt en avgjørende rolle i måten mennesker oppfatter, samhandler og forholder seg til verden rundt seg på. I denne artikkelen vil vi grundig utforske betydningen av Champagnedistriktet og dens innvirkning på dagens samfunn, analysere relevansen, utfordringene og mulige fremtidige implikasjoner.
Champagnedistriktet | |||
---|---|---|---|
![]() ![]() | |||
![]() Et av «Champagnehusene» på Avenue de Champagne i Épernay | |||
Land | ![]() | ||
Innskrevet | 2015 | ||
Kriterium | III, IV, VI | ||
Se også | Verdensarvsteder i Frankrike | ||
Referanse | UNESCO nr. 1465 |
Champagnedistriktet (engelsk Champagne Hillsides, Houses and Cellars, fransk Coteaux, Maisons et Caves de Champagne) er et verdensarvområde i Grand Estregionen nord i Frankrike som består av vinmarker, vinkjellere og salgskontorer knyttet til produksjon og salg av champagne. Området kom inn på verdensarvlista i 2015.[1]
Verdensarvområdet omfatter steder der metoden for å produsere musserende viner ble utviklet på prinsippet om sekundær gjæring i flasken fra begynnelsen av 1600-tallet og fram til den tidlige industrialiseringen av produksjonen på 1800-tallet. Det omfatter 14 lokaliteter som representerer tre stadier i produksjonen: råvareproduksjonen i vinmarkene, produksjonsstedene (med underjordiske kjellere) og salgs- og distribusjonssentrene, de såkalte «Champagnehusene».[2]
I tillegg til de 14 enhetene i kjerneområdet, er det også etablert en buffersone hvor kulturlandskapet rundt vinproduksjonen skal ivaretas, og en tredje, ytre sone som omfatter 319 vindyrkende kommuner i flere departement.