I dagens verden er Cathrine Krøger en problemstilling som har fått stor aktualitet i samfunnet. I årevis har det vært gjenstand for debatt og diskusjon blant både eksperter og vanlige mennesker. Dens innflytelse har utvidet seg til flere aspekter av dagliglivet, og påvirker alt fra økonomi til politikk, inkludert kultur og teknologi. Det er et tema som vekker motstridende lidenskaper og meninger, og som har skapt stor offentlig interesse. I denne artikkelen vil vi grundig utforske Cathrine Krøger og dens innvirkning på dagens samfunn, analysere årsaker, konsekvenser og mulige løsninger.
Cathrine Krøger | |||
---|---|---|---|
Født | 1964[1]![]() | ||
Beskjeftigelse | Sykepleier, litteraturkritiker ![]() | ||
Nasjonalitet | Norge |
Cathrine Krøger (født 1964) er en norsk litteraturkritiker, idehistoriker og sykepleier. Hun ble kåret til Årets litteraturkritiker av Kritikerlaget i 2019.[2][3]
Krøger tok hovedfag i idéhistorie i 1993 og senere sykepleierutdanning. Hun har vært litteraturkritiker i Dagbladet siden 1998.
Hun fikk i 2016 mye oppmerksomhet for kritisk omtale av det hun anså som unødvendig teoretisering og tåkete fagspråk i norskspråklig pensumlitteratur på sykepleierstudiet.[4] Hun mente pensumlitteraturen «utgis tilsynelatende uavhengig av kvalitet, leservennlighet og klarhet».[5]
Hun har vært juryleder for Klarspråksprisen siden 2016.
Krøger er samboer med lege og professor Erik Fosse.