I dag er Carnoustie Golf Club et tema for interesse og debatt på ulike områder. Dens relevans har overskredet grenser, og generert alle typer meninger og posisjoner. Både i det akademiske feltet og i det offentlige rom har Carnoustie Golf Club fanget oppmerksomheten til spesialister og allmennheten. Dette fenomenet har utløst økende interesse for å forstå dets implikasjoner og konsekvenser, samt for å finne løsninger og alternativer for å håndtere det effektivt. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og tilnærminger relatert til Carnoustie Golf Club, for å analysere virkningen og gi et mer omfattende syn på dette emnet.
Carnoustie Golf Club er en golfklubb i Carnoustie, Skottland, grunnlagt i 1842. Den er en av verdens 10 eldste golfklubber. Det har vært spilt golf på Carnoustie siden 1500-tallet, og den eldste opptegnelsen, fra 1527, forteller om jarlen av Panmure, sir Robert Maule, som «Exercisest the Gowf» på linksområdet.
Den opprinnelige banen på Carnoustie var på 10 hull, frem og tilbake over en bekk. Innvielsen av jernbanen langs kysten fra Dundee til Arbroath i 1838 førte med seg en tilstrømning av nye golfere langveisfra. Dette resulterte i at banen ble ombygget og utvidet i 1867 til det som i mellomtiden var blitt standard 18 hull. Siden har Carnoustie fått to nye 18-hullsbaner – Burnside Course og den noe kortere Buddon Links.
The Championship Course på Carnoustie har vært scene for The Open Championship ved flere anledninger. Første gang var i 1931, da Tommy Armour fra Edinburgh vant. Senere vinnere på Carnoustie er Henry Cotton i 1936, Ben Hogan i 1953, Gary Player i 1968, Tom Watson i 1976, Paul Lawrie i 1999 og Padraig Harrington i 2007.
I USA har banen fått kallenavnet «Car-Nasty» på grunn av de meget vanskelige spilleforholdene. Begrepet «Carnoustie-effekten» stammer fra The Open i 1999, da mange av verdens beste golfspillere, oppfostret på jevne amerikanske golfbaner, ble frustrert av de uforutsette problemene på linksbanen. Mens store golfmesterskap som regel vinnes med en score langt under par, eller rett under par i US Open, ble vinnerscoren på Carnoustie i 1999 seks over par.