Carnisme

Carnisme
BetydningEn ideologi som legitimerer og normaliserer forbruk av visse dyr og dyreprodukter.
OpprinnelseBegrepet ble introdusert av Melanie Joy i 2001 og utdypet i hennes bok fra 2010.
Sentrale teksterWhy We Love Dogs, Eat Pigs, and Wear Cows (Melanie Joy, 2010)
Kjente forkjempereMelanie Joy
Påvirket avSosialpsykologi, Kulturell betinging, Spesiesisme
PåvirketVeganisme, Vegetarianisme, Dyreetikk

Carnisme er et begrep introdusert av den amerikanske sosialpsykologen Melanie Joy for å beskrive det usynlige ideologiske systemet som legitimerer og normaliserer forbruk av visse dyr og dyreprodukter.[1] Begrepet ble introdusert i 2001, og videre utdypet i Joys bok fra 2010. Carnisme kan betraktes som en motsetning til veganisme, da det handler om den kulturelle aksepten for å spise enkelte dyrearter, samtidig som andre arter får en annen moralsk status.[1]

Bakgrunn

Melanie Joy beskriver carnisme som en ideologi som er så dypt integrert i samfunnet at den ofte oppfattes som "normalitet" fremfor et bevisst verdisett.[2] Ifølge Joy blir individer sosialisert til å akseptere visse dyr som "spiselige" og andre som "uvennlige å spise" uten å stille spørsmål ved den moralske inkonsistensen. Denne forståelsen er i overensstemmelse med moderne teorier om sosialisering og kulturell betinging, der samfunnets normer, verdier og praksiser internaliseres gjennom oppvekst, utdanning og sosial interaksjon.[3][4] På denne måten bidrar samfunnets etablerte mønstre for dyrekonsum til å forme individets moralske oppfatninger og handlingsmønstre allerede fra tidlig barndom.

Ideologi og struktur

Carnisme legitimeres gjennom kulturelle myter, tradisjoner, og språklige grep som opprettholder en psykologisk avstand mellom mennesker og dyr.[1] Dette inkluderer forestillinger som at det er "naturlig", "nødvendig" eller "normalt" å spise kjøtt fra bestemte arter. For eksempel blir hunder sett på som kjæledyr og familiemedlemmer i mange vestlige land, mens de i enkelte andre kulturer også blir betraktet som en kilde til mat.[5][6] Tilsvarende blir kyr ansett som hellige og ukrenkelige i store deler av India, mens de i mange andre land primært oppfattes som matdyr og kilde til melk og kjøtt.[7] Et annet eksempel er griser, som i vestlige samfunn ofte ses som en sentral kilde til kjøttprodukter, mens i noen kulturer eller religioner anses de som urene og uegnet til mat.[8]

På denne måten kan carnisme også bidra til å opprettholde spesiesisme, der visse arter tillegges mindre verdi enn andre på grunn av arbitrære kulturelle normer.[9]

Kritikk

Noen kritikere stiller spørsmål ved eller utfordrer selve konseptet "carnisme" slik det er utviklet av Melanie Joy. De hevder for eksempel at begrepet kan fremstå for generelt eller normativt, og at det ikke nødvendigvis fanger opp alle kulturelle og økonomiske faktorer som påvirker konsum av animalske produkter. Videre kan kritikere mene at begrepet forenkler komplekse kulturelle tradisjoner og lokale praksiser, eller at det ikke i tilstrekkelig grad tar høyde for situasjoner der tilgang til animalske produkter er sterkt begrenset, eller der politiske og sosioøkonomiske forhold spiller en avgjørende rolle. Andre påpeker at tilnærmingen bak begrepet i noen sammenhenger oppfattes som unyansert, og at det i stedet er behov for mer kontekstavhengige analyser av hvorfor mennesker spiser visse dyr og ikke andre.[10]

Forholdet til sosial rettferdighet

Carnisme reiser spørsmål som går utover enkeltindividers spisevaner og inn i større strukturelle og etiske diskusjoner knyttet til sosial rettferdighet. Ved å påpeke hvordan visse arter gis ulik moralsk status basert på kulturelle normer, åpner begrepet for en utvidelse av rettferdighetsdiskusjoner til også å omfatte ikke-menneskelige dyr.

I denne sammenhengen kan carnisme sees i sammenheng med andre former for strukturell urettferdighet, slik som rasisme, sexisme og klassisme, ved at det handler om systematisk forskjellsbehandling basert på kategorier individene ikke har valgt selv. Noen tenkere har derfor argumentert for at kampen mot spesiesisme og carnisme burde integreres i bredere sosiale bevegelser for likeverd og rettferdighet.

Ved å inkludere dyr i rettferdighetsdiskusjonen utfordrer carnisme tradisjonelle grenser for hvem som inngår i fellesskapet av moralsk relevante vesener, og reiser spørsmål om hvordan rettferdighet kan tenkes i en mer økologisk og relasjonell forstand.

Se også

Referanser

  1. ^ a b c Joy, Melanie (2010). Why We Love Dogs, Eat Pigs, and Wear Cows: An Introduction to Carnism. Conari Press. ISBN 978-1-57324-461-9. 
  2. ^ Joy, Melanie (2006). From Carnivore to Carnist: Liberating the Language of Meat. Satya Magazine. Arkivert fra originalen 4. februar 2012. Besøkt 9. desember 2024. 
  3. ^ Berger, Peter L. & Luckmann, Thomas (1967). The Social Construction of Reality: A Treatise in the Sociology of Knowledge. Anchor Books. ISBN 978-0-385-05898-8. 
  4. ^ Hofstede, Geert (2001). Culture's Consequences: Comparing Values, Behaviors, Institutions and Organizations Across Nations. Sage. ISBN 978-0-8039-7323-7. 
  5. ^ Holcombe, Alex (2014). Food and Culture Around the World. ABC-CLIO. ISBN 978-1-61069-221-2. 
  6. ^ Rohrig Assunção, Mateus (2022). Mondo Cane: Cultural Histories of Dog Meat Consumption. Bloomsbury. ISBN 978-1-350-23513-7. 
  7. ^ Harris, Marvin (1975). Cows, Pigs, Wars and Witches: The Riddles of Culture. Vintage. ISBN 0679724680. 
  8. ^ Douglas, Mary (2002). Purity and Danger: An Analysis of Concepts of Pollution and Taboo. Routledge. ISBN 9780415289955. 
  9. ^ Foer, Jonathan Safran (2016). Eating Animals. SD Books. ISBN 9780241950838. 
  10. ^ Hansson, Sven Ove (9. august 2023). «Animal Ethics». Stanford Encyclopedia of Philosophy. Besøkt 8. desember 2024.