I den komplekse og mangfoldige verden vi lever i, representerer Carla Fracci et tema med stor relevans og interesse for et bredt publikum. Denne artikkelen tar sikte på å utforske de forskjellige aspektene og perspektivene til Carla Fracci, fra dens historiske opprinnelse til dens virkning i dag. Gjennom disse sidene vil vi fordype oss i de mange fasettene som utgjør Carla Fracci, og analysere dens sosiale, politiske, økonomiske og kulturelle implikasjoner. Gjennom en tverrfaglig tilnærming søker denne artikkelen å tilby en omfattende og berikende visjon av Carla Fracci, og inviterer leserne til å reflektere og stille spørsmål ved sine egne forforståelser om dette fascinerende emnet.
Carla Fracci | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Carolina Fracci 20. aug. 1936[1][2][3][4] ![]() Milano[2] | ||
Død | 27. mai 2021[5]![]() Milano | ||
Beskjeftigelse | Ballettdanser, koreograf ![]() | ||
Utdannet ved | Accademia Teatro alla Scala La Scala Theatre Ballet School | ||
Ektefelle | Beppe Menegatti (1964–2021) | ||
Søsken | Marisa Fracci | ||
Nasjonalitet | Italia | ||
Gravlagt | Cimitero Monumentale di Milano | ||
Utmerkelser | Storkors av Republikken Italias fortjenstorden | ||
Carolina Carla Fracci (født 20. august 1936 i Milano, død 27. mai 2021 samme sted) var en italiensk ballettdanser og ballettsjef.[6]
Hun studerte ved La Scala ballettskole fra hun var ni til hun var atten år gammel, og ble uteksaminert i 1954. Deretter ble hun medlem av La Scalas ballettkompani. Hun ble forfremmet til solodanser i 1956, bare tyve år gammel, og ble prima ballerina i 1958.[6] Hun danset også med en rekke andre kompanier, og var førstedanser ved American Ballet Theatre fra 1967. Fracci hadde sine største suksesser i ballerinaroller fra det romantiske repertoaret, og er ofte blitt sammenliknet med Marie Taglioni (1804–1884).
Carla Fracci var gift med regissøren Beppe Menegatti, som satte opp en rekke balletter med og for henne (i samarbeid med koreografen Loris Gai) med blant annet Måken (etter Tsjechov 1968, Machbeth i 1969, Steinblomsten i 1973.
Hun danset tittelrollen i American Ballet Theater's filmproduksjon Giselle (1969) og Karsavina i filmen Nijinskij i 1980. Hennes TV-film Serata con Carla Fracci vant Gullrosen i Montreaux i 1973. Hun er også kjent fra TV-serien Prima ballerina om ballettens historie, som Peter Ustinov var programleder for. Hun fikk Leopardo d'oro i 1959, Dance Magazines pris 1968.