I dagens artikkel skal vi diskutere om Carl Ploug, et tema som har fanget oppmerksomheten til mange i nyere tid. Carl Ploug har vært gjenstand for debatt, analyse og refleksjon på ulike områder, fra politikk til populærkultur. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene ved Carl Ploug, undersøke dens innvirkning på dagens samfunn og gi et kritisk syn på dens relevans i den moderne verden. Carl Ploug er et tema som ikke etterlater noen likegyldige, og dets innflytelse merkes i flere aspekter av hverdagen vår. Så uten videre, la oss fordype oss i den fascinerende verdenen til Carl Ploug og sammen oppdage dens betydning i den nåværende konteksten.
Carl Ploug | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 29. oktober 1813 Kolding | ||
Død | 27. oktober 1894 (80 år) København | ||
Beskjeftigelse | Redaktør, dikter og politiker | ||
Embete | |||
Nasjonalitet | Dansk | ||
Gravlagt | Vestre kirkegård[1] | ||
Carl Parmo Ploug (født 29. oktober 1813 i Kolding, død 27. oktober 1894) var en dansk dikter, redaktør og politiker.
Plou ble medarbeider i det nasjonalliberale bladet Fædrelandet i 1839 og redaktør i 1841 og frem til 1881.
Carl Ploug var medlem av den Grundlovgivende Rigsforsamling i 1848, medlem av Folketinget 1853–57 og medlem av Landstinget nesten uavbrutt fra 1859–90.
Carl Ploug diktet gjennom det meste av livet. Spesielt huskes han for Husker du i høst?, diktet til «lille Karen».[2]
Som student i København ble han grepet av skandinavismen. Ved juletid 1840 fikk københavnerstudentene besøk av studenter fra Lunds universitet, og under det første store studenttreffet i Uppsala i 1843 var Ploug var leder for de københavnske studentene. I 1846 var det 10.000 deltakere på et tilsvarende møte på Hven, og den skandinaviske enhetstanken om et forent Norden under én konge slapp ikke taket i Ploug før det danske nederlaget mot Prøyssen i 1864. Dette engasjementet hadde skapt vansker for ham. Da han kom hjem fra et studenttreff i Kalmar i 1843, ble han faktisk tiltalt for å propagandere for et folkeforbund mellom de tre nordiske land. Det var den russiske regjeringen som gjorde danske myndigheter oppmerksom på ham, og dette forklarer Plougs jubel da den russiske byen Sevastopol falt under Krimkrigen i 1855.[3]