I denne artikkelen vil vi utforske i detalj Carl Frederik Bricka og dens innvirkning på ulike aspekter av våre daglige liv. Fra opprinnelsen til utviklingen har Carl Frederik Bricka spilt en grunnleggende rolle i måten vi samhandler med verden rundt oss. Gjennom årene har Carl Frederik Bricka skapt uendelige debatter og diskusjoner, og blitt et tema av interesse for akademikere, fagfolk og allmennheten. Gjennom denne analysen vil vi søke å belyse de ulike fasettene ved Carl Frederik Bricka og dens innflytelse på vårt nåværende samfunn.
Carl Frederik Bricka | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 10. juli 1845[1][2]![]() København | ||
Død | 23. aug. 1903[1][2]![]() København | ||
Beskjeftigelse | Personalhistoriker, skribent, arkivar ![]() | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Metropolitanskolen Københavns Universitet | ||
Søsken | Georg Bricka | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Gravlagt | Frederiksberg Ældre Kirkegård | ||
Medlem av | Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien Det kongelige danske Selskab for Fædrelandets Historie[3] | ||
Utmerkelser | Æresdoktor ved Københavns Universitet (1894)[4] Ridder av Dannebrogordenen (1891)[4] Dannebrogordenens hederstegn (1900)[4] | ||
Carl Frederik Bricka (født 10. juli 1845, død 23. august 1903) var en dansk arkivmann, historiker og personalhistoriker. Han ble assistent på Det Kongelige Bibliotek i 1871, og etterfulgte A.D. Jørgensen som riksarkivar i 1897. Bricka var utgiver av Dansk biografisk leksikon, 19 bind, 1887-1905 og redaktør av Historisk Tidsskrift i 1879–1897.
Han var formann for Samfundet for dansk-norsk genealogi og Personalhistorie i perioden 1901–1903.
Bricka er begravet på Frederiksberg Ældre Kirkegård.