Canterburykatedralen

I denne artikkelen skal vi fordype oss i emnet Canterburykatedralen, og utforske dets forskjellige fasetter og relevante aspekter. Canterburykatedralen er et bredt og variert tema som har fanget interessen og oppmerksomheten til mange mennesker rundt om i verden. Gjennom analyse og refleksjon vil vi forsøke å belyse ulike synspunkter og perspektiver knyttet til Canterburykatedralen, med mål om å gi en helhetlig og berikende visjon. På samme måte vil vi diskutere den historiske utviklingen av Canterburykatedralen, dens relevans i dag og mulige implikasjoner for fremtiden. Bli med oss ​​på denne spennende utforskningen av Canterburykatedralen og oppdag alt dette temaet har å tilby!

Canterburykatedralen
   UNESCOs verdensarv   
Canterburykatedralen sett fra sør
LandStorbritannias flagg Storbritannia
StedCanterbury
Innskrevet1988
Kriterium KULTUR (I)(II)(VI)
Se ogsåVerdensarvsteder i Europa
ReferanseUNESCO nr. 496
Canterburykatedralen ligger i England
Canterburykatedralen
Canterburykatedralen (England)

Canterburykatedralen er en av de eldste katedralene i England. Det formelle navnet er Cathedral and Metropolitan Church of Christ at Canterbury. Katedralen er viet til Jesus Kristus.

Den var katedral i den romersk katolske kirke til reformasjonen. Den er nå sete for erkebiskopen av Canterbury, som er den formelle lederen for Den anglikanske kirke.

Forhistorien - Den angelsaksiske katedralen

Erkebiskop Augustin av Canterbury fikk igangsatt byggingen av katedralen i 602.[trenger referanse] Den ble dedisert til Jesus Kristus.

Arkeologiske undersøkelser under gulvet i midtskipet av katedralen i 1993 viste grunnvollene til den opprinnelige angelsaksiske katedralen. Den ble bygd tvers over en tidligere romersk vegg.[trenger referanse]

Katedralen brant i 1067. Restene av kirken ble fjernet.[1]

Arkitektur

Den normannisk romanske klosterkatedralen

Erkebiskop Lanfranc fikk igangsatt byggingen av en ny katedral i 1070.[2] Kirken ble bygd i en delepoke innen romansk arkitektur for kalles normannisk eller anglo-normannisk. Som modell brukte de Sankt Etienne-kirken i Caen, som ble påbegynt i 1066 eller 1067.[3]

Katedralen er i dag kjent gjennom arkeologiske utgravinger, historiske kilder og ved de gjenstående deler. Den hadde:

  • Et våpenhus i vest med to tårn og tre portaler.[4]
  • Et skip med to sideskip adskilt med søyler og pilarer.[5]
  • To tverrskip med gallerier.[6]
  • Selve koret var avsluttet med en apsis i øst. Sideskipene var forlenget østover og gikk rundt apsisen (ambulatorium). Koret ble revet i 1093, og ingen deler er bevart.[7]
  • En krypt under koret, som en kom til via trapper i skipet. To søyler fra denne krypten gjenstår i vestveggen av dagens krypt.[8]

Katedralen blir ofte klassifisert som en klosterkatedral i katolsk tid. Benediktinere i et kloster som var tilknyttet katedralen, var korbrødre i katedralen. Erkebiskopen var abbed i klosteret. Den daglige driften av klosterdelen ble styrt av en prior. Omkring 1070 var det 60 munker i klosteret, mens i 1120 det 120.[9] Økningen krevde mer plass i koret for å få gjennomført munkenes rituelle oppgaver. Løsningen ble å utvide koret.

Kapitel i krypten på Canteburykatedralen

Erkebiskop Anselm fikk utvidet koret hovedsakelig østover.[10] Etter hans død i 1109 var det i hovedsak priorene i klosteret som fulgte opp byggingen.[11] Koret ble innviet i 1130.[12] Det besto av:

  • En ny krypt, som er bevart i sin helhet. Taket er holdt oppe av seks søyler. Kapitelene på søylene har individuelle kunstverk hogd inn.[13] Disse regnes som modeller for flere av Stavanger domkirkes kapiteler i kirkeskipet. Kapitélene i krypten dateres til 1093-1107.[14]
  • Koret som er utformet med apsis i øst.[15]
  • Pilegrimsgang (ambulatorium) på utsiden av og rundt koret.[16]
  • Utenfor ambulatoriet var det to kapeller i nord og to sør for forlengelsen av sideskipene. De kan også betraktes som to ekstra sideskip, som gir katedralen form av et dobbelkors. Alle fire kapellene hadde apsiser mot øst. Det var også fire kapeller tangentielt til rundgangen av ambulatoriet. De hadde også apsiser.[17]

De gotiske delene av kirken

Etter brannen i 1174 ble større deler gjenoppbygd i gotisk stil.[18]

Referanser

  1. ^ Fernie, Eric: The Architecture of Norman England. Oxford University Press, 2000, side 104.
  2. ^ Fernie, Eric: The Architecture of Norman England. Oxford University Press, 2000, side 104.
  3. ^ Fernie, Eric: The Architecture of Norman England. Oxford University Press, 2000, side 106.
  4. ^ Fernie, Eric: The Architecture of Norman England. Oxford University Press, 2000, side 104 og 106.
  5. ^ Fernie, Eric: The Architecture of Norman England. Oxford University Press, 2000, side 104.
  6. ^ Fernie, Eric: The Architecture of Norman England. Oxford University Press, 2000, side 104 og 106.
  7. ^ Fernie, Eric: The Architecture of Norman England. Oxford University Press, 2000, side 104.
  8. ^ Fernie, Eric: The Architecture of Norman England. Oxford University Press, 2000, side 106.
  9. ^ Lawrence, C. H., Medieval Monasticism, third edition, Edinburg, 2001, side 121.
  10. ^ Fernie, Eric: The Architecture of Norman England. Oxford University Press, 2000, side 140.
  11. ^ Fernie, Eric: The Architecture of Norman England. Oxford University Press, 2000, side 140.
  12. ^ Fernie, Eric: The Architecture of Norman England. Oxford University Press, 2000, side 140.
  13. ^ Fernie, Eric: The Architecture of Norman England. Oxford University Press, 2000, side 141.
  14. ^ Morten Stige: Stavangerkorets utvidelse og innflydelse. Hovedoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Oslo, 1997, side 28 med referanse til Deborah Kahn: Canterbury Cathedral and its Romanesque Sculpures, London, 1991, side 37.
  15. ^ Fernie, Eric: The Architecture of Norman England. Oxford University Press, 2000, side 141.
  16. ^ Fernie, Eric: The Architecture of Norman England. Oxford University Press, 2000, side 141.
  17. ^ Den nærmeste parallellen til en kirke formet som et dobbelkors er klosterkirken i Cluny i Frankrike. Fernie, Eric: The Architecture of Norman England. Oxford University Press, 2000, side 143f.
  18. ^ Fernie, Eric: The Architecture of Norman England. Oxford University Press, 2000, side 104.

Eksterne lenker

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.