I denne artikkelen vil vi utforske temaet Camille Chamoun og dets innvirkning på dagens samfunn. Fra fremveksten til den nåværende utviklingen har Camille Chamoun spilt en avgjørende rolle i ulike aspekter av dagliglivet. Gjennom denne analysen vil vi undersøke de ulike aspektene som utgjør Camille Chamoun, samt dens innflytelse på kultur, økonomi og teknologi. Videre vil vi også ta for oss de etiske og sosiale implikasjonene knyttet til Camille Chamoun, samt mulige fremtidsperspektiver. Med en tverrfaglig tilnærming søker denne artikkelen å gi et helhetlig syn på Camille Chamoun og dens betydning i den moderne verden.
Camille Chamoun | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 3. apr. 1900[1][2][3][4]![]() Deir el Qamar | ||
Død | 7. aug. 1987[1][2][3][4]![]() Beirut | ||
Beskjeftigelse | Politiker, diplomat ![]() | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Université Saint-Joseph (–1923) (studieretning: lov og rett)[5] | ||
Barn | Dany Chamoun Dory Chamoun | ||
Parti | Constitutional Bloc (1934–1958) National Liberal Party (1958–1987) | ||
Nasjonalitet | Det osmanske rike (1900–1918) (avslutningsårsak: dissolution of the Ottoman Empire) Lebanese Republic under French mandate (1920–1943) Libanon (1943–) Det arabiske kongedømmet Syria (1918–1920) State of Greater Lebanon (1920–1926) | ||
Utmerkelser | Storbånd av Sedertreordenen Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden Storkorskjede av Den sivile fortjenstorden (1957)[6] Storkorset av Isabella den katolskes orden[7] | ||
Camille Nimr Chamoun (arabisk: كميل نمر شمعون, Kamīl Sham'ūn; født 3. april 1900 i Deir el Qamar, død 7. august 1987 i Beirut) var president i Libanon fra 1952 til 1958. Han var en av landets førende kristne ledere under mesteparten av den libanesiske borgerkrigen (1975 – 1990).
Chamoun ble utdannet til advokat i Frankrike. Han ble valgt inn i det libanesiske parlamentet for første gang i 1934, og han ble gjenvalgt ved valgene i 1937 og 1943. Som forkjemper for Libanons uavhengighet fra Frankrike, ble Chamoun arrestert den 11. november 1943, og satt fengslet i elleve dager, sammen med Bishara el-Khoury og Riad Al Solh. Massive offentlige protester førte til hans løslatelse den 22. november 1943 som også feires som Libanons frigjøringsdag.
Chamoun ble gjenvalgt til den libanesiske nasjonalforsamlingen, i 1947 og 1951, og han satt som ambassadør til Storbritannia fra 1944 til 1946, og som ambassadør til FN etterpå. Da president Bishara el-Khoury ble tvunget til å gå på grunn av påstander om korrupsjon i 1952, ble Chamoun valgt til å erstatte ham. Mot slutten av presidentperioden, forsøkte forskjellige arabiske grupperinger med betydelig støtte i Libanons muslimer (spesielt sunni-muslimer) å styrte Chamoun og hans regjering i juni 1958. Chamoun var grunnlegger av National Liberal Party, og som leder av dette patiet ble han valgt til nasjonalforsamlingen igjen i 1960. Han ble beseiret ved valget i 1964. Chamoun huskes som en av de viktigste kristne nasjonalistiske ledere i Libanon.