Calvados
Temaet Calvados er et mye diskutert og analysert tema i dag. I årevis har den inntatt en fremtredende plass i akademiske, politiske og sosiale debatter. Dens relevans skyldes dens innvirkning på folks daglige liv, så vel som på utviklingen av ulike studieretninger. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Calvados, fra dets opprinnelse til dets implikasjoner i dagens samfunn. I tillegg vil dens innflytelse på ulike områder, som økonomi, teknologi, kultur og politikk, bli undersøkt. Gjennom denne uttømmende analysen tar vi sikte på å tilby en omfattende visjon om Calvados og dens betydning i dagens verden.
Calvados er brennevin laget av eplesider som blir lagret på eikefat.[1] Calvados blir ofte tilsatt pærer (5 % eller mindre, med unntak av Calvados fra Domfrontaisområdet). Epler har mindre sukkerinnhold enn for eksempel druer, slik at alkoholstyrken sjelden kommer over seks prosent. 4,5 % er et minimumskrav.
Calvados ble i 1942 et appellation d'origine contrôlée-område (dvs. statlig navnegaranti og regler for produksjon.)[1] Området inkluderer departementene Calvados, Manche og Orne, samt deler av departementene Eure, Mayenne, Sarthe og Eure-et-Loir.[1] Utfra dette ble to andre områder utskilt; Calvados Pays d'Auge der sideren destilleres to ganger, og Calvados Domfrontais, med en pæreandel på minimum 30 %. Obligatorisk to års lagring for Fine/3 stjerner, tre år for Vieux/Reserve, fire år for VSOP/Vieille Reserve, og seks år for XO/Napoleon/Hors d'Auge. Det finnes også Calvados som er mye eldre, gjerne opp mot 20 år.
For øvrig fremstiller man også både sider og destillert sider i Bretagne. Her heter det tilsvarende produkt Gwechall (bretonsk for «eldgammel»). Eplebrennevin fra andre områder kalles Eau-de-vie de Pomme, Apple Brandy, Applejack, Aquardiente di Sidre og i Norge: Eplebrennevin.
Referanser
- ^ a b c «calvados». Store norske leksikon (på norsk). 20. november 2023. Besøkt 20. februar 2024.