I denne artikkelen vil vi utforske temaet Callambulyx tatarinovii fra ulike perspektiver, og dekke dets historiske, kulturelle, sosiale og emosjonelle implikasjoner. Callambulyx tatarinovii er et tema av stor relevans i dag, som har vekket interesse og debatt på ulike områder. Gjennom hele artikkelen vil vi analysere de forskjellige aspektene ved Callambulyx tatarinovii, fordype oss i betydningen, virkningen og mulige løsninger. Gjennom en tverrfaglig tilnærming søker vi å gi et helhetlig blikk som lar leseren forstå kompleksiteten og viktigheten av Callambulyx tatarinovii i den moderne konteksten.
Callambulyx tatarinovii | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Callambulyx tatarinovii Bremer & Grey, 1853 | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Sommerfugler | ||
Familie | Svermere | ||
Slekt | Callambulyx | ||
Økologi | |||
Habitat: | løvskog | ||
Utbredelse: | Øst-Asia |
Callambulyx tatarinovii er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Den finnes bare i Øst-Asia, fra det vestlige Kina østover til Japan, sørover til Tibet.
En middelsstor (vingespenn 57 – 82 mm), olivengrønn svermer, det finnes også en brun fargevariant. Den ligner på Smerinthus kindermanni. Brystet har en timeglassformet, mørkebrun tegning. Forvingen har et trekantet, mørkere tverrbånd nær midten og en trekantet, mørkere flekk ved vingespissen. Bakvingene er brunrosa med to mørkere streker ved bakhjørnet. Larven er grønn med tallrike små, hvite vorter. Den har tydelige, lyse skråstriper på annethvert kroppsledd og en smal, gulhvit ryggstripe. Hodekapselen er tilspisset i toppen, og hornet på bakkroppen er kraftig og rødlig.
Som hos andre Smerinthinae tar ikke de voksne svermerne næring til seg. Larvene lever på ulike løvtrær, hyppigst på alm (Ulmus spp.).