Caldwell-katalogen
I denne artikkelen skal vi utforske og analysere virkningen av Caldwell-katalogen på ulike aspekter av samfunnet. Caldwell-katalogen har vært et tema for debatt og kontrovers i lang tid, og dens innflytelse strekker seg til flere områder, fra politikk og økonomi til kultur og underholdning. I løpet av de neste sidene vil vi undersøke hvordan Caldwell-katalogen har formet og endret verden rundt oss, samt hvilke fremtidige implikasjoner det kan ha. Fra opprinnelsen til den nåværende utviklingen har Caldwell-katalogen satt dype spor i historien. Vi er glade for å dykke inn i dette emnet og oppdage alle fasettene Caldwell-katalogen har å tilby.
Caldwell-katalogen er en astronomisk katalog med 109 stjernehoper, stjernetåker og galakse for observasjon av amatørastronomer. Listen ble satt sammen av Patrick Caldwell-Moore, bedre kjent som Patrick Moore, som et komplement til Messier-katalogen.[1]
Messier-katalogen brukes av amatørastronomer som en liste over «deep sky»-himmellegemer for observasjoner, men Moore bemerket seg at listen ikke inkluderte mange av himmelens lyseste «deep sky»-objekter,[1] inkludert Hyadene, Dobbelthopen (NGC 869 og NGC 884), og NGC 253. Videre observerte Moore at Messier-katalogen, som ble satt sammen basert på observasjoner på den nordlige halvkulen, ekskluderte lyssterke «deep sky»-objekter synlige på den sørlige halvkulen slik som Omega Centauri, Centaurus A, Juvelboksen og 47 Tucanae.[1][2] Han satte sammen en liste over 109 objekter – for å samsvare med det aksepterte antallet messierobjekter (110 minus duplikatet 102, anerkjent av Méchain)[1] – og den ble publisert i Sky & Telescope i desember 1995.[3]
Referanser
- ^ a b c d O'Meara, Stephen James (2002). The Caldwell Objects. Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-82796-6.
- ^ «Caldwell Club Introduction». Besøkt 8. september 2006.
- ^ Moore, Patrick (desember 1995). «Beyond Messier: The Caldwell Catalog». Sky & Telescope: 38.
