Cahora Bassa
I dagens verden har Cahora Bassa blitt et tema med stor interesse. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens relevans i det profesjonelle feltet, har Cahora Bassa fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og kulturer. Med utallige meninger og perspektiver rundt Cahora Bassa, er det avgjørende å grundig analysere implikasjoner og konsekvenser. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Cahora Bassa, med sikte på å gi en bred og fullstendig oversikt over dette emnet. Fra opprinnelsen til dens mulige fremtidige utvikling, vil vi ta en titt på Cahora Bassa fra forskjellige vinkler for å forstå dens betydning i dag.
| Cahora Bassa | |||
|---|---|---|---|
 Cahora Bassa-sjøen sett fra rommet | |||
| Land |  Mosambik | ||
| Areal | 2 739 kvadratkilometer | ||
 Cahora Bassa 15°40′00″S 31°50′00″Ø | |||
Cahora Bassa er det sørlige Afrikas nest største kunstige innsjø og ligger i provinsen Tete i Mosambik. Navnet ble også brukt i kolonitiden.
Cahora Bassa-demningen er en av de tre betydelige demningene i Zambezi-elvesystemet, de andre er Kariba-demningen og Itezhi-Tezhi-demningen. Itezhi-Tezhi ligger ikke på hovedstrømmen til Zambezi, men på bielva Kafue. Byggingen av Cahora-Bassa-demningen ble satt i gang i 1969, og fyllingen av demningen startet i desember 1974. Innsjøen har nådd sin maksimale lengde og bredde på henholdsvis rundt 250 km og 38 km. Den dekker et område på 2700 km² med en gjennomsnittsdybde på 20,9 m. Den ble drevet av Hidroelectrica de Cahora Bassa og var eid av Mosambik med 18% av aksjene og Portugal som hadde de resterende 82% av aksjene.
Siden demningen ble satt i drift, har Zambezi som har det fjerde største nedslagsfeltet i Afrika, fått en langt mer regulert flyt. Et betydelig kapenta–fiske har utviklet seg i innsjøen. Det er antatt at kapentaen kommer fra Karibasjøen hvor den ble innført fra Tanganyikasjøen. Den årlige fangsten av kapenta i Cahora Bassa i 2003 var mer enn 10 000 tonn.