I dag ønsker vi å gå dypere inn i temaet Bustangen, et tema som har fått aktualitet de siste årene og som utvilsomt skaper stor interesse blant befolkningen. Bustangen er et tema som dekker flere aspekter og har vært gjenstand for konstant debatt og analyse. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og tilnærminger knyttet til Bustangen, med sikte på å gi et helhetlig syn på dette emnet. Fra opprinnelsen til dens virkning i dag, har Bustangen fanget oppmerksomheten til akademikere, eksperter og allmennheten, og er gjenstand for studier og interesse på ulike områder. Uten tvil har Bustangen blitt et aktuelt tema i samtidens samfunn, og derfor er det vesentlig å utdype forståelsen og omfanget.
Bustangen | |||
---|---|---|---|
Land | ![]() | ||
![]() Bustangen 59°09′48″N 10°24′40″Ø |
Bustangen er et nes mot Vrengensundet på nordre del av Tjøme i Færder kommune i Vestfold. På neset ligger gården Bustangen med to bruk. Begge hører til matrikkelgården Kråkere. Fra Bustangen er det lett adkomst til Ytre Oslofjord gjennom østre del av Vrengensundet, og gjennom vestre del av Vrengensundet kommer man til Tønsbergfjorden. [1]
Kunstmaleren Adolph Claudius Tidemand bodde på begynnelsen av 1900-tallet på en av gårdene på Bustangen.
Sør for gårdstunet ligger en ås med restene etter en bygdeborg; dette er et kulturminne fra eldre jernalder. Som alle åser på Tjøme er den skrånende mot nord, bratt mot øst og vest, og mer uregelmessig med store løse steinblokker mot sør. Det er oppganger til borgplatået fra nord og sør. Rundt sør- og vestsida av kollen er det en rekke steingjerder; noen av dem er mye yngre enn borgen. Nede i vest, om lag 8 meter over bakkenivå, er det en skytterstilling som er tilknytta borgen. Murverket i skytterstillingen er svært fint utført.[2]
Arkeologer fra fylkeskommunen konstaterte i 2022 at steinmurene på Bustangenåsen på Tjøme ikke kan forstås ut fra behovene i jordbruk der dyra beitet i utmarka og ikke skulle slippe inn på dyrket mark. Murene må tolkes som et forsvarsanlegg.[3]