Bugårdsparken

I den moderne verden har Bugårdsparken tatt en ledende rolle i dagens samfunn. Denne figuren eller emnet har vakt stor interesse og har skapt en rekke debatter på forskjellige områder. Med tidens gang har Bugårdsparken utviklet seg på en slik måte at den har markert et før og etter i historien. I denne artikkelen vil vi grundig utforske viktigheten av Bugårdsparken og dens innflytelse i dag. Vi vil analysere dens innvirkning på kultur, politikk, teknologi og andre relevante aspekter. I tillegg vil vi undersøke implikasjonene av Bugårdsparken i samtiden og hvordan det har formet måten vi lever og tenker på.

Bugårdsparken
LandNorges flagg Norge
Kart
Bugårdsparken
59°07′59″N 10°11′31″Ø
Bugårdsdammen i Sandefjord

Bugårdsparken ligger i underkant av 3 km nordvest for Sandefjord sentrum og består av idrettsanlegg, parkområder og stor dam som kalles Bugårdsdammen.

Dyreliv

Bugårdsdammen er tilholdssted for ender, svaner og annet fugleliv. Noe fisking forekommer. Det er mest små gjedder i dammen.

Idrett

Bugårdsparken er kommunens største idrettsanlegg. I parken finnes det anlegg for en rekke aktiviteter som håndball, fotball, friidrett, tennis, badminton, svømming, ridning, bueskyting, ishockey, rulleskøyter, skøyter, fiske, fluekasting, minigolf og frisbeegolf.

Rekreasjon

Bugårdsparken er et populært friluftsområde med lekeplass, akebakke, andedam, opplyste turløyper og store gressletter.

Bygninger

  • Jotunhallen – innviet 1963, fikk sitt navn etter at fabrikkeier Odd Gleditsch i Jotun donerte et større pengebidrag
  • Svømmehallen – innviet 23. juni 1982
  • Pingvinhallen – innviet 1994
  • Bugårdsparken Minigolf – innviet i 2015; anlegget består av 18 godkjente minigolfbaner (Europabaner). Det har blitt spilt 4 Norgesmesterskap på anlegget frem til 2022
  • Bugården Ishall – innviet 18. mars 2018. Isflata er 30 x 60 meter, det vil si på størrelse med en ishockeybane. Ishallen ble kåret til årets idrettsanlegg i Norge i 2019.[1]

Historie

Bugårdsdammen ble i 1875–1876 gravet ut med håndkraft og med hjelp av hester. Formålet var å anlegge byens vannverk.[2] Dammen ble senere brukt som badeanlegg med stupetårn. Idag er ikke dammen egnet for bading.

Opparbeidelsen av selve parken begynte i 1948 etter initiativ fra idrettsutvalgets formann Sigurd B. Gade, også kjent som Bugårdsparkens far.[3]

Parken ble i etterkrigstiden gradvis utvidet, men ble ikke offisielt innviet før 22. juni 1972, da en landskamp i friidrett mellom Norge og Romania markerte åpningen av anlegget.[4]

Bugårdsparken var Sandefjords første idrettspark, og mottok i 1989 Rolf Hofmos pris for Norges beste idrettspark.[4]

Referanser

  1. ^ Ude, Tone Merethe (15. januar 2022). «(+) Nå kan du snart gå på skøyter her igjen – med noen begrensninger». Sandefjords Blad (på norsk). Besøkt 21. august 2022. «I 2019, ett år etter at ishallen i Sandefjord sto ferdig – og etter at lokale krefter i 50 (!) år hadde jobbet for å realisere den – ble den kåret til årets idrettsanlegg i Norge.» 
  2. ^ «Tor Preede: Bugårdsparken». www.sandefjord.folkebibl.no. Besøkt 12. januar 2016. 
  3. ^ Hoffstad, Arne (1976). Sandefjord - byen vår : trekk fra Sandefjordsdistriktets historie under hvalfangsteventyret 1905-1968.  : Forf., 1976. s. 187. ISBN 8299038413. 
  4. ^ a b Parkvesenet. «Jubileumsskrift 1923-1998».  : Parkvesenet, 1998: 17. 
Autoritetsdata