Bruttonasjonalinntekt

Denne artikkelen vil ta for seg temaet Bruttonasjonalinntekt, som er av stor relevans i dag. Bruttonasjonalinntekt har vært gjenstand for debatt og studier på forskjellige områder, dens implikasjoner når ulike aspekter av dagliglivet og dens innvirkning merkes over hele verden. Fra sin opprinnelse til sin nåværende situasjon har Bruttonasjonalinntekt vakt interesse hos eksperter og personer fra ulike fagområder. Gjennom denne artikkelen vil de ulike fasettene til Bruttonasjonalinntekt, dens effekter, utfordringer og mulige løsninger analyseres, for å gi en bred og detaljert oversikt over dette emnet.

Verdensbankens oversikt over innkomstgrupper av land, data fra 2016

Bruttonasjonalinntekt (BNI) er et mål på et lands samlede inntekter. Bruttonasjonalinntekt er summen av bruttonasjonalproduktet (BNP), netto formuesinntekter fra utlandet og netto lønnsinntekter til privatpersoner fra utlandet. I internasjonale sammenlikninger av hvor mye ulike land anvender til bistand, brukes bistandens andel av giverlandenes bruttonasjonalinntekt som målestokk. BNI tilsvarer GNI (Gross National Income) som engelsk forkortelse.[1]

Bruttonasjonalinntekten for Norge anslås til 2216 milliarder kroner i 2007, hvilket tilsvarer drøyt 470 000 kroner pr. innbygger. For 2008 anslås Bruttonasjonalinntekt til om lag 2286 milliarder kroner.

Referanser

  1. ^ Evensen, Trude Nygård. «Bruttonasjonalinntekt (BNI)». www.ssb.no. Besøkt 5. mai 2022.