Bruker:Orland/bildetest

Bruk av faste eller frie billedstørrelser diskuteres ofte her på wikipedia. Hovedregelen er at bildene skal være frie, dvs at det ikke skal spesifiseres noe antall pixler for bildebredde. Dette er en gunstig løsning som ivaretar hensynet til ulike skjermformat.

Noen ganger er det imidlertid nødvendig å spesifisere bildeformat, rett og slett for å gi bildene et proporsjon som står i forhold til bildenes betydning i saken. Store/viktige bilder i tverrformat kommer ikke til sin rett uten at de gis høyere pix enn standard. Motsatt kan noen bilder i ekstremt høydeformat bli urimelig store i forhold til sin betydning. En tredje situasjon hvor det kan være naturlig å angi pix er når bilder som står sammen med hverandre ikke får samme automatiske bredde.

Det kan løses på to ulike måter, som begge er vist nedenfor:

• bruk av px-kode |325px|, som angir bildenes bredde som en fast verdi
• bruk av upright, kombinert med en multiplikator som gjør bildet større (|upright=2.0|) eller mindre (|upright=0.4|) enn normalt (merk punktum som desimaltegn)

Eksemplene nedenfor er hentet fra artikkelen Austråttborgen.

Borgen har vært gjennom flere bygge- og omformingsstadier i løpet av de kanskje 800 år den har eksistert. Borgen er siden 1650-årene helt bygget rundt en kirke. Forut for denne steinkirken fra ca 1150-1210 må det antagelig ha stått et gudshus av tre her i ca 150 år ^[1]. Kirken fikk senere nytt interiør i barokk stil, men flere skulpturer helt tilbake fra 1200-tallet er bevart. Borgens sentralakse-tårn var i sin tid kirkens vestlige tårn.

Borgen i sin nåværende form antas å ha stått ferdig i 1656. Legenden ^[2] vil ha det til at Bjelkes andre hustru Regitze Gedde var lite fornøyd med de daværende bygningene på Austrått, og at hun egget ham til byggearbeider med bemerkninger som «Fjøsene på Sem er finere enn husene her». De bygningene som fremdeles står, sammenbygget med sperremurene til et hele, utgjør bare en del av det tidligere anlegget.

I dag er det bare representasjonsenhetene av herregården som er bevart, men bygninger som ivaretok eiendommens økonomi er fjernet, trolig på slutten av 1800-tallet. Både nord og vest for dagens hovedbygg fantes det bolighus og driftsbygninger, jf. tegningen fra 1857.

Borgen er bygget i renessansestil, men utsmykningen er barokk. Dette viser seg allerede ved hovedporten. Våpenskjoldene til Ove Bjelke og hans to første hustruer er preget i kleberstein over porten, og ned langs sidene finnes skjoldene fra flere generasjoner av formødre ^[3].

Bygningen er utpreget symmetrisk, det er 33 meter fra foten av hovedtrappen til tårnet, og 33 meter fra foten av hovedtrappen til hovedporten.

Kapellet, med sine merkbart tykkere murer, utgjorde trolig hele høyre siden av den nåværende hovedbygningen, med omlag 13 meter opp til mønet. I vestenden fantes det smalere tårnet som i dag er sentralaksen i hovedbygningen. Dagens lave himling i kapellet skriver seg fra den ombyggingen som ble gjennomført på 1600-tallet. I tårnet kan det tidligere ha vært et privat kapell for slottsherren i etasjen over grunnplanet. Bak i kapellet står en skillevegg, trolig oppført som kor-skranke ca 1620, men senere flyttet bakover i kirken. Kapellets benker har utskårede vanger, og én av benkedørene er bevart.

Altertavlen i 1650-tallets barokkstil er malt og skåret ut av anonyme kunstnere. Maleriet viser korsfestelsen, mens de utskårede englene på rammen viser fram pasjonsredskaper som nagler og tornekrone. Nederst på altertavlen, under bildet, er Bjelkes, Juuls og Lindenows våpenskjold utskåret. Kalk og alterdisk i sølv fra 1655 er bevart på Austrått. En messehagel fra 1662 er bevart i Vitenskapsmuseets kirkesamling. Den utskårede prekestolen er fra tidlig 1600-tall.

Foruten altertavlen er bevart 4 av 7 malerier med bibelske motiv som Ove Bjelke anskaffet til kapellet. 7 av i alt 10 skulpturer fra middelalderen ble reddet under brannen i 1916. Den viktigste av disse er Austråttmadonnaen, en av fire skulpturer i kapellet som skriver seg fra perioden 1220-1260, og som enten er importert fra Nord-England, eller er skåret i Trondheim av en engelsk håndverker. Her finnes også to Olavs-skulpturer, fra 1300- og 1400-tallet.

I et gravkammer bak kirkerommet, med inngang bak alteret, finnes kistene til Ove Bjelke, hans to første hustruer Maren Juul og Regitze Giedde, og borgens senere eier, sorenskriver Søren Dass (død 1757). Gravkammeret ble bygget i 1667 av Ove Bjelke. Kistene var nedgravd på Ørland kirkegård fra 1859 til 1928. De ble tilbakeført til borgen på olsokdagen 1928, under en stor seremoni med 3000 tilskuere.

Hovedbygningen er bygget rundt kapellet, uvisst når, men sannsynligvis sluttført av Ove Bjelke i 1665/66. Over kapellet, og i hovedbygningens høyre del, finnes slottets store sal, nå kalt Riddersalen. Salen har antagelig vært brukt til representasjonsoppgaver og formelle anledninger. Den var på Ove Bjelkes tid prydet med 11 malerier, hvorav det viktigste var et portrett av kong Christian IV. I sin restaurerte stand inneholder salen legemsstore portretter av Ove Bjelke og hans tre brødre Jørgen, Henrik og Christian. Salen har eikegulv med innleggsarbeider etter mønster fra salens gulv fra 1700-tallet. Tidligere var det teglsteinsgulv, lagt i mønster. Kaminen fra 1625-50 i hollandsk renessansestil «er blant det fornemste på Austrått» ^[4]. På vestveggen, mot forstuen/tårnaksen, finnes to eikedører, rekonstruert etter opprinnelige fra 1600-tallet.

Vest for tårnet finnes i annen etasje to rom, hvor det første er større enn det andre. Det første har blitt brukt som oppholdsrom, og inneholder både en kamin og en kakkelovn. I Ove Bjelkes tid fantes en våpensamling her. En tinntallerken, laget i Hamburg i 1666, med Ove Bjelkes og Hedvig Lindenows våpenskjold, finnes i dag i rommet. Den innerste, mindre rommet var inntil ca 1800 delt i to separate rom: Herrens og Fruens soverom.

Første etasje i hovedbygningens venstre del var fra slutten av 1800-tallet kjøkken og anretning. I dag er det en kafé for besøkende, kombinert med kunstutstillinger.

Tårnspiret har initialene E.H. og årstallet 1781, etter det året da Eiler Holtermann overtok Austrått fra sin far.

På 1600-tallet ble hovedbygningen supplert med støttemurer, to sidefløyer med beboelsesrom og et porttårn med portal og et beboelsesrom. Ytre sett fremstår borgen med dette tilnærmet kvadratisk. Det er en vesentlig nivåforskjell inne i borggården, slik at terrenget i øvre del av borggården ligger på nivå med svalgangen og andre etasje i sidefløyene. Grunnfjellet er synlig både i grunnen i nedre borggård, og i overgangen. Både øvre og nedre borggård er hellelagt. Trappen mellom nivåene er fra 1600-tallet.

Inne i borggården er det svalganger utenfor andre etasje i sidefløyene, og søylene som holder taket til sidefløyene er utskårne trefigurer. På langsidene er det ti brudepiker, fem kloke og fem uforstandige, kjent fra Jesu lignelse i Matteus kap. 25. På vestenden av borggården står to små engler, og fire mannsfigurer fra det gamle testamente: Moses, Josva, Elia og sannsynligvis Gideon. De opprinnelige figurene fra 1600-tallet var barokkpreget, mens rekonstruksjonene fra 1950-tallet er utført i et strammere formspråk.

Sentralt på hovedbygningen, som et dominerende trekk både ved bygningen og ved borggården er en trapp med autentisk smijernsgitter, dobbelt løp og en loggia med tre buer. Over loggiaens buer står våpenskjold og bibelvers som bekrefter borgherren Ove Bjelkes herkomst og status. Sett fra borgherrens posisjon øverst i trappen gir de ti brudepikene symbolsk mening der de fordeler seg med de dårlige til venstre og de gode til høyre.

Lignelsen om brudepikene står i Matteusevangeliet ^[5], og følges av en billedlig framstilling av Guds dom: «Så skal kongen si til dem på sin høyre side: ‘Kom hit, dere som er velsignet av min Far’». Motsatt dømmes de som står på hans venstre side: «Så skal han si til dem på venstre side: ‘Gå bort fra meg, dere som er forbannet’» Slik er byggets utforming med på å understreke borgherrens rolle som Riksherre, Kongens representant og derved indirekte Guds stedfortreder i landet og på herregården. Utvalget av karyatide-figurer fra det gamle testamentet er også med på å vise hvem borgherren ser som sine likemenn: lovgiveren, hærføreren og profeten.

Over hoveddøren, inne i loggiaen står i latin, på en kobberplate:

Dette byggverk har Ove Bjelke overgitt etterslekten å bevare med Guds hjelp

En firkantet, murt steinpyramide sørvest for borgen bærer en minnetavle med innskriften

«Her bær den Sted nu Korn som fordum haffuer baaren den dyre Rigens Mand af Herren sielff udkaaren Jens Bielcke, som i Fem og Fyrretiuffe aar Rett Landsens Fader och To Kongers Kandtzler waar»

Minnetavlen bærer dertil våpenskjoldene til Ove Bjelke og hans tre hustruer, og en latinsk tekst som forteller at Bjelke, «en elsket fars første sønn og etterfølger i embetet», satte opp minnesmerket anno 1665. Stilhistorisk sett er det ikke sannsynlig at pyramiden ble reist i 1665 ^[6], og det kan derfor tenkes at minnetavlen har stått et annet sted tidligere, og har blitt flyttet til pyramiden når den ble reist en gang på 1700-tallet, før 1774 ^[7].

Borgen har vært gjennom flere bygge- og omformingsstadier i løpet av de kanskje 800 år den har eksistert. Borgen er siden 1650-årene helt bygget rundt en kirke. Forut for denne steinkirken fra ca 1150-1210 må det antagelig ha stått et gudshus av tre her i ca 150 år ^[8]. Kirken fikk senere nytt interiør i barokk stil, men flere skulpturer helt tilbake fra 1200-tallet er bevart. Borgens sentralakse-tårn var i sin tid kirkens vestlige tårn.

Borgen i sin nåværende form antas å ha stått ferdig i 1656. Legenden ^[9] vil ha det til at Bjelkes andre hustru Regitze Gedde var lite fornøyd med de daværende bygningene på Austrått, og at hun egget ham til byggearbeider med bemerkninger som «Fjøsene på Sem er finere enn husene her». De bygningene som fremdeles står, sammenbygget med sperremurene til et hele, utgjør bare en del av det tidligere anlegget.

I dag er det bare representasjonsenhetene av herregården som er bevart, men bygninger som ivaretok eiendommens økonomi er fjernet, trolig på slutten av 1800-tallet. Både nord og vest for dagens hovedbygg fantes det bolighus og driftsbygninger, jf. tegningen fra 1857.

Borgen er bygget i renessansestil, men utsmykningen er barokk. Dette viser seg allerede ved hovedporten. Våpenskjoldene til Ove Bjelke og hans to første hustruer er preget i kleberstein over porten, og ned langs sidene finnes skjoldene fra flere generasjoner av formødre ^[10].

Bygningen er utpreget symmetrisk, det er 33 meter fra foten av hovedtrappen til tårnet, og 33 meter fra foten av hovedtrappen til hovedporten.

Kapellet, med sine merkbart tykkere murer, utgjorde trolig hele høyre siden av den nåværende hovedbygningen, med omlag 13 meter opp til mønet. I vestenden fantes det smalere tårnet som i dag er sentralaksen i hovedbygningen. Dagens lave himling i kapellet skriver seg fra den ombyggingen som ble gjennomført på 1600-tallet. I tårnet kan det tidligere ha vært et privat kapell for slottsherren i etasjen over grunnplanet. Bak i kapellet står en skillevegg, trolig oppført som kor-skranke ca 1620, men senere flyttet bakover i kirken. Kapellets benker har utskårede vanger, og én av benkedørene er bevart.

Altertavlen i 1650-tallets barokkstil er malt og skåret ut av anonyme kunstnere. Maleriet viser korsfestelsen, mens de utskårede englene på rammen viser fram pasjonsredskaper som nagler og tornekrone. Nederst på altertavlen, under bildet, er Bjelkes, Juuls og Lindenows våpenskjold utskåret. Kalk og alterdisk i sølv fra 1655 er bevart på Austrått. En messehagel fra 1662 er bevart i Vitenskapsmuseets kirkesamling. Den utskårede prekestolen er fra tidlig 1600-tall.

Foruten altertavlen er bevart 4 av 7 malerier med bibelske motiv som Ove Bjelke anskaffet til kapellet. 7 av i alt 10 skulpturer fra middelalderen ble reddet under brannen i 1916. Den viktigste av disse er Austråttmadonnaen, en av fire skulpturer i kapellet som skriver seg fra perioden 1220-1260, og som enten er importert fra Nord-England, eller er skåret i Trondheim av en engelsk håndverker. Her finnes også to Olavs-skulpturer, fra 1300- og 1400-tallet.

I et gravkammer bak kirkerommet, med inngang bak alteret, finnes kistene til Ove Bjelke, hans to første hustruer Maren Juul og Regitze Giedde, og borgens senere eier, sorenskriver Søren Dass (død 1757). Gravkammeret ble bygget i 1667 av Ove Bjelke. Kistene var nedgravd på Ørland kirkegård fra 1859 til 1928. De ble tilbakeført til borgen på olsokdagen 1928, under en stor seremoni med 3000 tilskuere.

Hovedbygningen er bygget rundt kapellet, uvisst når, men sannsynligvis sluttført av Ove Bjelke i 1665/66. Over kapellet, og i hovedbygningens høyre del, finnes slottets store sal, nå kalt Riddersalen. Salen har antagelig vært brukt til representasjonsoppgaver og formelle anledninger. Den var på Ove Bjelkes tid prydet med 11 malerier, hvorav det viktigste var et portrett av kong Christian IV. I sin restaurerte stand inneholder salen legemsstore portretter av Ove Bjelke og hans tre brødre Jørgen, Henrik og Christian. Salen har eikegulv med innleggsarbeider etter mønster fra salens gulv fra 1700-tallet. Tidligere var det teglsteinsgulv, lagt i mønster. Kaminen fra 1625-50 i hollandsk renessansestil «er blant det fornemste på Austrått» ^[11]. På vestveggen, mot forstuen/tårnaksen, finnes to eikedører, rekonstruert etter opprinnelige fra 1600-tallet.

Vest for tårnet finnes i annen etasje to rom, hvor det første er større enn det andre. Det første har blitt brukt som oppholdsrom, og inneholder både en kamin og en kakkelovn. I Ove Bjelkes tid fantes en våpensamling her. En tinntallerken, laget i Hamburg i 1666, med Ove Bjelkes og Hedvig Lindenows våpenskjold, finnes i dag i rommet. Den innerste, mindre rommet var inntil ca 1800 delt i to separate rom: Herrens og Fruens soverom.

Første etasje i hovedbygningens venstre del var fra slutten av 1800-tallet kjøkken og anretning. I dag er det en kafé for besøkende, kombinert med kunstutstillinger.

Tårnspiret har initialene E.H. og årstallet 1781, etter det året da Eiler Holtermann overtok Austrått fra sin far.

På 1600-tallet ble hovedbygningen supplert med støttemurer, to sidefløyer med beboelsesrom og et porttårn med portal og et beboelsesrom. Ytre sett fremstår borgen med dette tilnærmet kvadratisk. Det er en vesentlig nivåforskjell inne i borggården, slik at terrenget i øvre del av borggården ligger på nivå med svalgangen og andre etasje i sidefløyene. Grunnfjellet er synlig både i grunnen i nedre borggård, og i overgangen. Både øvre og nedre borggård er hellelagt. Trappen mellom nivåene er fra 1600-tallet.

Inne i borggården er det svalganger utenfor andre etasje i sidefløyene, og søylene som holder taket til sidefløyene er utskårne trefigurer. På langsidene er det ti brudepiker, fem kloke og fem uforstandige, kjent fra Jesu lignelse i Matteus kap. 25. På vestenden av borggården står to små engler, og fire mannsfigurer fra det gamle testamente: Moses, Josva, Elia og sannsynligvis Gideon. De opprinnelige figurene fra 1600-tallet var barokkpreget, mens rekonstruksjonene fra 1950-tallet er utført i et strammere formspråk.

Sentralt på hovedbygningen, som et dominerende trekk både ved bygningen og ved borggården er en trapp med autentisk smijernsgitter, dobbelt løp og en loggia med tre buer. Over loggiaens buer står våpenskjold og bibelvers som bekrefter borgherren Ove Bjelkes herkomst og status. Sett fra borgherrens posisjon øverst i trappen gir de ti brudepikene symbolsk mening der de fordeler seg med de dårlige til venstre og de gode til høyre.

Lignelsen om brudepikene står i Matteusevangeliet ^[12], og følges av en billedlig framstilling av Guds dom: «Så skal kongen si til dem på sin høyre side: ‘Kom hit, dere som er velsignet av min Far’». Motsatt dømmes de som står på hans venstre side: «Så skal han si til dem på venstre side: ‘Gå bort fra meg, dere som er forbannet’» Slik er byggets utforming med på å understreke borgherrens rolle som Riksherre, Kongens representant og derved indirekte Guds stedfortreder i landet og på herregården. Utvalget av karyatide-figurer fra det gamle testamentet er også med på å vise hvem borgherren ser som sine likemenn: lovgiveren, hærføreren og profeten.

Over hoveddøren, inne i loggiaen står i latin, på en kobberplate:

Dette byggverk har Ove Bjelke overgitt etterslekten å bevare med Guds hjelp

En firkantet, murt steinpyramide sørvest for borgen bærer en minnetavle med innskriften

«Her bær den Sted nu Korn som fordum haffuer baaren den dyre Rigens Mand af Herren sielff udkaaren Jens Bielcke, som i Fem og Fyrretiuffe aar Rett Landsens Fader och To Kongers Kandtzler waar»

Minnetavlen bærer dertil våpenskjoldene til Ove Bjelke og hans tre hustruer, og en latinsk tekst som forteller at Bjelke, «en elsket fars første sønn og etterfølger i embetet», satte opp minnesmerket anno 1665. Stilhistorisk sett er det ikke sannsynlig at pyramiden ble reist i 1665 ^[13], og det kan derfor tenkes at minnetavlen har stått et annet sted tidligere, og har blitt flyttet til pyramiden når den ble reist en gang på 1700-tallet, før 1774 ^[14].

Borgen har vært gjennom flere bygge- og omformingsstadier i løpet av de kanskje 800 år den har eksistert. Borgen er siden 1650-årene helt bygget rundt en kirke. Forut for denne steinkirken fra ca 1150-1210 må det antagelig ha stått et gudshus av tre her i ca 150 år ^[15]. Kirken fikk senere nytt interiør i barokk stil, men flere skulpturer helt tilbake fra 1200-tallet er bevart. Borgens sentralakse-tårn var i sin tid kirkens vestlige tårn.

Borgen i sin nåværende form antas å ha stått ferdig i 1656. Legenden ^[16] vil ha det til at Bjelkes andre hustru Regitze Gedde var lite fornøyd med de daværende bygningene på Austrått, og at hun egget ham til byggearbeider med bemerkninger som «Fjøsene på Sem er finere enn husene her». De bygningene som fremdeles står, sammenbygget med sperremurene til et hele, utgjør bare en del av det tidligere anlegget.

I dag er det bare representasjonsenhetene av herregården som er bevart, men bygninger som ivaretok eiendommens økonomi er fjernet, trolig på slutten av 1800-tallet. Både nord og vest for dagens hovedbygg fantes det bolighus og driftsbygninger, jf. tegningen fra 1857.

Borgen er bygget i renessansestil, men utsmykningen er barokk. Dette viser seg allerede ved hovedporten. Våpenskjoldene til Ove Bjelke og hans to første hustruer er preget i kleberstein over porten, og ned langs sidene finnes skjoldene fra flere generasjoner av formødre ^[17].

Bygningen er utpreget symmetrisk, det er 33 meter fra foten av hovedtrappen til tårnet, og 33 meter fra foten av hovedtrappen til hovedporten.

Kapellet, med sine merkbart tykkere murer, utgjorde trolig hele høyre siden av den nåværende hovedbygningen, med omlag 13 meter opp til mønet. I vestenden fantes det smalere tårnet som i dag er sentralaksen i hovedbygningen. Dagens lave himling i kapellet skriver seg fra den ombyggingen som ble gjennomført på 1600-tallet. I tårnet kan det tidligere ha vært et privat kapell for slottsherren i etasjen over grunnplanet. Bak i kapellet står en skillevegg, trolig oppført som kor-skranke ca 1620, men senere flyttet bakover i kirken. Kapellets benker har utskårede vanger, og én av benkedørene er bevart.

Altertavlen i 1650-tallets barokkstil er malt og skåret ut av anonyme kunstnere. Maleriet viser korsfestelsen, mens de utskårede englene på rammen viser fram pasjonsredskaper som nagler og tornekrone. Nederst på altertavlen, under bildet, er Bjelkes, Juuls og Lindenows våpenskjold utskåret. Kalk og alterdisk i sølv fra 1655 er bevart på Austrått. En messehagel fra 1662 er bevart i Vitenskapsmuseets kirkesamling. Den utskårede prekestolen er fra tidlig 1600-tall.

Foruten altertavlen er bevart 4 av 7 malerier med bibelske motiv som Ove Bjelke anskaffet til kapellet. 7 av i alt 10 skulpturer fra middelalderen ble reddet under brannen i 1916. Den viktigste av disse er Austråttmadonnaen, en av fire skulpturer i kapellet som skriver seg fra perioden 1220-1260, og som enten er importert fra Nord-England, eller er skåret i Trondheim av en engelsk håndverker. Her finnes også to Olavs-skulpturer, fra 1300- og 1400-tallet.

I et gravkammer bak kirkerommet, med inngang bak alteret, finnes kistene til Ove Bjelke, hans to første hustruer Maren Juul og Regitze Giedde, og borgens senere eier, sorenskriver Søren Dass (død 1757). Gravkammeret ble bygget i 1667 av Ove Bjelke. Kistene var nedgravd på Ørland kirkegård fra 1859 til 1928. De ble tilbakeført til borgen på olsokdagen 1928, under en stor seremoni med 3000 tilskuere.

Hovedbygningen er bygget rundt kapellet, uvisst når, men sannsynligvis sluttført av Ove Bjelke i 1665/66. Over kapellet, og i hovedbygningens høyre del, finnes slottets store sal, nå kalt Riddersalen. Salen har antagelig vært brukt til representasjonsoppgaver og formelle anledninger. Den var på Ove Bjelkes tid prydet med 11 malerier, hvorav det viktigste var et portrett av kong Christian IV. I sin restaurerte stand inneholder salen legemsstore portretter av Ove Bjelke og hans tre brødre Jørgen, Henrik og Christian. Salen har eikegulv med innleggsarbeider etter mønster fra salens gulv fra 1700-tallet. Tidligere var det teglsteinsgulv, lagt i mønster. Kaminen fra 1625-50 i hollandsk renessansestil «er blant det fornemste på Austrått» ^[18]. På vestveggen, mot forstuen/tårnaksen, finnes to eikedører, rekonstruert etter opprinnelige fra 1600-tallet.

Vest for tårnet finnes i annen etasje to rom, hvor det første er større enn det andre. Det første har blitt brukt som oppholdsrom, og inneholder både en kamin og en kakkelovn. I Ove Bjelkes tid fantes en våpensamling her. En tinntallerken, laget i Hamburg i 1666, med Ove Bjelkes og Hedvig Lindenows våpenskjold, finnes i dag i rommet. Den innerste, mindre rommet var inntil ca 1800 delt i to separate rom: Herrens og Fruens soverom.

Første etasje i hovedbygningens venstre del var fra slutten av 1800-tallet kjøkken og anretning. I dag er det en kafé for besøkende, kombinert med kunstutstillinger.

Tårnspiret har initialene E.H. og årstallet 1781, etter det året da Eiler Holtermann overtok Austrått fra sin far.

På 1600-tallet ble hovedbygningen supplert med støttemurer, to sidefløyer med beboelsesrom og et porttårn med portal og et beboelsesrom. Ytre sett fremstår borgen med dette tilnærmet kvadratisk. Det er en vesentlig nivåforskjell inne i borggården, slik at terrenget i øvre del av borggården ligger på nivå med svalgangen og andre etasje i sidefløyene. Grunnfjellet er synlig både i grunnen i nedre borggård, og i overgangen. Både øvre og nedre borggård er hellelagt. Trappen mellom nivåene er fra 1600-tallet.

Inne i borggården er det svalganger utenfor andre etasje i sidefløyene, og søylene som holder taket til sidefløyene er utskårne trefigurer. På langsidene er det ti brudepiker, fem kloke og fem uforstandige, kjent fra Jesu lignelse i Matteus kap. 25. På vestenden av borggården står to små engler, og fire mannsfigurer fra det gamle testamente: Moses, Josva, Elia og sannsynligvis Gideon. De opprinnelige figurene fra 1600-tallet var barokkpreget, mens rekonstruksjonene fra 1950-tallet er utført i et strammere formspråk.

Sentralt på hovedbygningen, som et dominerende trekk både ved bygningen og ved borggården er en trapp med autentisk smijernsgitter, dobbelt løp og en loggia med tre buer. Over loggiaens buer står våpenskjold og bibelvers som bekrefter borgherren Ove Bjelkes herkomst og status. Sett fra borgherrens posisjon øverst i trappen gir de ti brudepikene symbolsk mening der de fordeler seg med de dårlige til venstre og de gode til høyre.

Lignelsen om brudepikene står i Matteusevangeliet ^[19], og følges av en billedlig framstilling av Guds dom: «Så skal kongen si til dem på sin høyre side: ‘Kom hit, dere som er velsignet av min Far’». Motsatt dømmes de som står på hans venstre side: «Så skal han si til dem på venstre side: ‘Gå bort fra meg, dere som er forbannet’» Slik er byggets utforming med på å understreke borgherrens rolle som Riksherre, Kongens representant og derved indirekte Guds stedfortreder i landet og på herregården. Utvalget av karyatide-figurer fra det gamle testamentet er også med på å vise hvem borgherren ser som sine likemenn: lovgiveren, hærføreren og profeten.

Over hoveddøren, inne i loggiaen står i latin, på en kobberplate:

Dette byggverk har Ove Bjelke overgitt etterslekten å bevare med Guds hjelp

En firkantet, murt steinpyramide sørvest for borgen bærer en minnetavle med innskriften

«Her bær den Sted nu Korn som fordum haffuer baaren den dyre Rigens Mand af Herren sielff udkaaren Jens Bielcke, som i Fem og Fyrretiuffe aar Rett Landsens Fader och To Kongers Kandtzler waar»

Minnetavlen bærer dertil våpenskjoldene til Ove Bjelke og hans tre hustruer, og en latinsk tekst som forteller at Bjelke, «en elsket fars første sønn og etterfølger i embetet», satte opp minnesmerket anno 1665. Stilhistorisk sett er det ikke sannsynlig at pyramiden ble reist i 1665 ^[20], og det kan derfor tenkes at minnetavlen har stått et annet sted tidligere, og har blitt flyttet til pyramiden når den ble reist en gang på 1700-tallet, før 1774 ^[21].