Brugde

I dagens artikkel skal vi fordype oss i Brugde, et tema av stor relevans i dag. Brugde er et aspekt som har fått betydning på ulike områder, fra politikk til populærkultur. Opp gjennom årene har Brugde vært gjenstand for debatt og analyse, og i denne artikkelen vil vi utforske dens ulike fasetter og dens innvirkning på samfunnet. Opp gjennom historien har Brugde spilt en grunnleggende rolle i å forme den verden vi kjenner i dag, og derfor er det avgjørende å forstå dens innflytelse i ulike sammenhenger. I tillegg vil vi undersøke hvordan Brugde har utviklet seg over tid og fortsetter å generere interesse i dag. Gjør deg klar til å fordype deg i den fascinerende verdenen til Brugde!

Brugde
Brugde
Nomenklatur
Cetorhinus maximus
Gunnerus, 1765
Populærnavn
brugde[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeRyggstrengdyr
UnderrekkeVirveldyr
KlasseHaier og skater
OrdenHåbranner
FamilieBrugdefamilien
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1
VU - SårbarUtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig
VU - Sårbar

VU — Sårbar

Norsk rødliste:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

EN — Sterkt truet
Artsdatabanken (2021)[2]

Økologi
Habitat: tempererte hav
Utbredelse: hele verden

Brugde (Cetorhinus maximus) er en haiart som er utbredt i de fleste tempererte havområder. Arten er filtereter som i hovedsak eter plankton og er ufarlig for mennesker.

Som voksen har brugda vanligvis en lengde på 8-10 meter, men kan i noen enkelte tilfeller bli opp til 13,7 meter. Dette gjør den til havets nest største fisk, etter hvalhaien.

Når brugda eter svømmer den nær overflaten med gapet åpent, og siler ut planktonet gjennom gjellegitteret. Brugda er et sosialt dyr, og danner gjerne grupper etter kjønn. Den legger ut på lange turer, og trekker inn mot varme hav om våren. Om høsten trekker den tilbake til dypere hav.

Brugdas lever kan utgjøre ca. 25 % av totalvekten. Den antas å spille en rolle både for lagring av energi og for regulering av oppdrift. Leveren utnyttes kommersielt for utvinning av olje.

Brugda er i dag utrydningstruet på grunn av overfiske og er fredet i de fleste farvann. Fisket etter brugde er hovedsakelig på grunn av oljen, men også finnen, som er populær å bruke i haifinnesuppe. Ellers benyttes også andre deler av haien for eksempel i tradisjonell kinesisk medisin og som afrodisiakum i Japan, noe som har lagt ytterligere press på bestanden.

Bruk av hai i tradisjonell kinesisk medisin er i stor grad begrunnet i overtroen om at haier ikke får kreft (noe som ikke stemmer), og at hai derfor kan brukes til behandling av kreft hos mennesker.

Utbredelse

Brugda finnes i tempererte farvann i nord og sør; i Atlanterhavet så vel som i Stillehavet. I Norge er brugden mest observert fra Trøndelag og nordover.[3]

I 2019 startet et forskningsprosjekt mellom skotske forskere og Havforskningsinstituttet for å finne ut mer om blant annet haiens vandringsmønster ved satelittmerking.[4][5]

Brugde, hann

Referanser

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 28. februar 2022. Besøkt 28. februar 2022. 
  2. ^ Hesthagen T, Wienerroither R, Bjelland O, Byrkjedal I, Fiske P, Lynghammar A, Nedreaas K og Straube N (24. november 2021). «Fisker. Vurdering av brugde Cetorhinus maximus som EN for Norge»Åpent tilgjengelig. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 28. mars 2023. 
  3. ^ Stranden, Ingrid Lindgaard (12. februar 2023). «Etterlyser mer informasjon om Norges største hai, brugde». NRK. Besøkt 27. april 2023. 
  4. ^ «Se video: Merker hai på 8 meter!». Havforskningsinstituttet (på norsk). Besøkt 27. april 2023. 
  5. ^ «Har du sett brugde?». Havforskningsinstituttet (på norsk). Besøkt 27. april 2023. 

Eksterne lenker