I våre dager er Brettemesse et tema som har fått stor aktualitet i dagens samfunn. Med fremskritt av teknologi og globalisering har Brettemesse blitt et nøkkelord i folks vokabular da det dekker ulike aspekter av dagliglivet. Fra politikk, økonomi, kultur, helse, til underholdning, har Brettemesse posisjonert seg som et tema av allmenn interesse, og skapt debatter, refleksjoner og handlinger på ulike områder. Dette er grunnen til at det er viktig å grundig analysere og forstå viktigheten av Brettemesse i dagens verden. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike dimensjonene til Brettemesse og dens innvirkning på samfunnet, samt mulige fremtidsperspektiver som er sett for seg rundt dette emnet.
Brettemesse (også kalt Brettesmesse, Brettifumesse, Brittifumesse, Brictiva virgo, Brigida virgo eller Brettiva virgo) er en norsk merkedag som ble feiret 11. januar til minne om den keltiske helgenen Brictiva (Brettifa) som ble henrettet med øks. I Norge var det tradisjon for at restene av julematen skulle brettes (dvs brekkes) i biter, kokes i gryte og spises denne dagen sammen med resten av juleølet.
Primstavsmerket var en øks, en hest, et flagg eller et kors. Dagen var værtegn for mars og april. Slik været var på formiddagen 11. januar skulle været bli i mars og slik været var på ettermiddagen 11. januar skulle været bli i april.
Ifølge gammel overtro kunne ting lett gå i stykker denne dagen og man skulle ikke kjøre med hest, ellers kunne den brekke beinet.