Breslover-hasidisme

I dag er Breslover-hasidisme et tema med stor relevans i samfunnet. Gjennom historien har Breslover-hasidisme påvirket menneskers liv på ulike måter, og påvirket deres beslutninger, deres tanker og deres måte å handle på. Fra en sosial tilnærming har Breslover-hasidisme vært gjenstand for debatter og diskusjoner på ulike områder, og skapt motstridende meninger og ulike posisjoner. Dette er grunnen til at det er viktig å gå dypere inn i studiet av Breslover-hasidisme, for å forstå dens betydning og innvirkning på dagliglivet. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Breslover-hasidisme, analysere dens historiske kontekst, dens relevans i dag og mulige implikasjoner for fremtiden.

Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Breslover-hasidisme er en type hasidisk jødedom starta av Rebbe Nachman av Breslov (1772–1810), et oldebarn av Baal Shem Tov som grunnla hasidismen. Retningen er kjent for ikke å ha hatt noen rabbiner de siste to hundre årene ettersom Nachman ikke pekte ut noen etterfølger.