Borsig

I denne artikkelen skal vi utforske virkningen av Borsig på dagens samfunn. Borsig har vært et samtale- og debattemne i nyere tid, da det har skapt motstridende meninger og vekket interesse hos et bredt spekter av befolkningen. Gjennom denne artikkelen vil vi analysere ulike aspekter knyttet til Borsig, fra opprinnelsen til dens innflytelse på ulike områder av dagliglivet. Likeledes vil vi undersøke ulike perspektiver og studier som belyser Borsig, med mål om å gi et helhetlig syn på dette fenomenet som er så relevant i dag.

Org.formAndelsselskap (GmbH)
BransjeLokomotivproduksjon, machinery industry and plant construction
Etablert22. juli 1837 (Berlin)
Opphørt 2003[1]
HovedkontorBerlin
LandTyskland
Grunnlegger(e)August Borsig
Antall ansatte 680
Nettsted Offisielt nettsted

Borsig var et tysk selskap som drev med maskinteknikk og som hadde sitt hovedkontor i Berlin. Det ble grunnlagt av den tyske industrialisten August Borsig i 1837. Borsigwerke var en del av den tidlige verkstedsindustrien i Tyskland (kongedømmet Preussen) og Europas største produsent av lokomotiver i sin storhetstid. I dag er det et ingeniørfirma med kontor i bydelen Reinickendorf i Berlin.

Historie

Selskapet produserte opprinnelig dampmaskiner, og i perioden da damplokomotiver virkelig begynte å bli vanlige var Borsig den største leverandøren av damplokomotiver i Europa og den nest største på verdensbasis.

Selskapet begynte i 1930-årene å produsere våpen og militært utstyr etter Adolf Hitlers avgjørelse om at store fabrikker i landet skulle brukes til storstilt militær opprustning, noe som skulle forberede landet på den kommende verdenskrigen.

Siden 1930 har selskapet skiftet eierskap og omorganisert flere ganger. Borsig er sterkt knyttet til Berlin, og var tidligere en av byens største arbeidsgivere i form av antall sysselsatte. I tillegg til de gamle fabrikkområdene i Tegel finnes Villa Borsig og Borsigwalde som en arv fra Borsigs storhetstid.

Borsigs fabrikker i 1847.

Referanser

  1. ^ Pressearchiv 20. Jahrhundert, oppført som A. Borsig, Pressearchiv 20. Jahrhundert mappe-ID co/041389, besøkt 28. juni 2021

Se også

Litteratur

Eksterne lenker