Bonnevieprisen

I denne artikkelen vil vi diskutere temaet Bonnevieprisen, et tema av stor relevans og interesse i dag. Bonnevieprisen har skapt en rekke debatter og kontroverser, samt vekket interessen til eksperter og fans av forskjellige disipliner. Slik sett er det viktig å analysere i detalj alle aspekter og perspektiver knyttet til Bonnevieprisen, for fullt ut å forstå dens innvirkning og omfang i dagens samfunn. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske ulike synspunkter, relevante data og mulige fremtidige implikasjoner av Bonnevieprisen, med sikte på å tilby en komplett og berikende visjon om dette viktige temaet.

Bonnevieprisen
UtdelerNorsk Biologforening
Oppkalt etterKristine Bonnevie
Bonnevieprisen er oppkalt etter biologiprofessor Kristine Bonnevie (1872-1948)
Foto: Rude & Hilfling / Oslo Museum

Bonnevieprisen er en forskningpris som utdeles av Norsk Biologforening. Ifølge prisens vedtekter skal prisen tildeles "... til en person, en organisasjon, en informasjonskanal eller et spesielt initiativ, som på en særdeles fordelaktig måte har fremhevet biologifaget i norsk offentlighet eller i norsk skole".[1] Prisen består av et kunstverk, og et æresmedlemskap i Norsk Biologforening. Den deles kun ut i de år foreningen finner en verdig mottager.

Bonnevieprisen er opprettet til ære for den norske biologen og landets første kvinnelige professor Kristine Bonnevie (1872–1948).

Mottakere

  • 2000 Knut Fægri
  • 2008 Dag Boman, fra Arendal videregående skole for å ha «arbeidet kraftfullt og tålmodig for å styrke biologfaget, spesielt i arbeidet med lærebøker og nye læreplaner for videregående skole»[2]
  • 2010 Nils Christian Stenseth[3]
  • 2012 Lauritz Sømme for sitt livslange arbeid med å popu­larisere biologi i den norske­ offentlighet­.[4]
  • 2013 Harald Kryvi, professor ved Institutt for biologi, Universitetet i Bergen for å «gjennom sin karriere ha bidratt til forskningsformidling på et nivå som er langt over gjennomsnittet for en vitenskapelig ansatt».[5]
  • 2014 Dag O. Hessen for formidling til allmennheten, forskning og undervisning i biologi.[6]
  • 2015 Erik Tunstad for å ha «fremhevet biologifaget i populærvitenskapelige bøker og artikler» og «nådd frem til et stort publikum, skapt engasjement og undring også utenfor den vanlige skaren biologiinteresserte».[7]
  • 2016 Klaus Høiland Komiteen sier blant annet «Klaus Høiland har ikke bare tatt seg tid, han har attpåtil utvist stor kreativitet i sine bestrebelser på å bringe biologien ut til allmenheten.»[8]
  • 2017 Asbjørn Moen, blant annet på grunn av arbeidet han og fagmiljøet innen økologi og naturvern ved NTNU Vitenskapsmuseet gjør, knyttet til kulturlandskap.[9]
  • 2018 Anne Sverdrup-Thygeson, for formidling av biologifaget.[10]
  • 2019 Reidun Kavli Sirevåg for bidrag til biologifaget i videregående skole og populærvitenskapelige artikler i flere norske dagsaviser og tidsskrifter.[11]
  • 2021 Sigmund Hågvar[12]
  • 2022 Leif Ryvarden, professor emeritus i biologi ved Institutt for biovitenskap for hans arbeid med å dele og formidle kunnskap om arter, gjennom flere større bestemmelsesverk.[13]
  • 2023 Tore Slagsvold for sitt store og langvarige arbeid med forskning og formidling.[14]

Referanser

  1. ^ Norsk Biologforening Vedtekter for prisen[død lenke]
  2. ^ Norsk Biologforening Bonnevieprisen til lektor Dag Boman[død lenke]
  3. ^ UiO.no Nils Christian Stenseth mottar Bonnevie-prisen 5.11.2010
  4. ^ Tunstad, Erik. «Bonnevieprisen til Lauritz Sømme». bio.no (på norsk). Norsk Biologforening (BIO). Besøkt 29. mars 2024. 
  5. ^ Norsk Biologforening: Bonnevieprisen til Harald Kryvi[død lenke]
  6. ^ «Bonnevieprisen 2014 gikk til Dag O. Hessen». Arkivert fra originalen 8. juni 2022. Besøkt 8. juni 2022. 
  7. ^ Bonnevieprisen 2015 gikk til Erik Tunstad
  8. ^ Bonnevieprisen 2016 gikk til Klaus Høiland
  9. ^ Normannsen, Sølvi Waterloo (3. november 2017). «Har forsket på myr i 50 år, nå får han Bonnevieprisen». Universitetsavisa.no. Arkivert fra originalen 5. november 2017. Besøkt 30. januar 2021. 
  10. ^ «Pris til professor Anne Sverdrup-Thygeson». www.nmbu.no. Besøkt 6. november 2018. 
  11. ^ «2019: Reidun Kavli Sirevåg». bio.no. Besøkt 8. mars 2020. 
  12. ^ «2021: Sigmund Hågvar». bio.no. Besøkt 8. juni 2022. 
  13. ^ «Bonnevieprisen til Leif Ryvarden». mn.uio.no. Institutt for biovitenskap. 19. desember 2022. Besøkt 29. mars 2024. 
  14. ^ Høiland, Klaus; Dyhre, Benjamin. «Bonnevieprisen 2023 til Tore Slagsvold». bio.no. Norsk Biologforening (BIO).