Boller (herregård)

I dagens verden har Boller (herregård) fått stor betydning og interesse, og generert en rekke diskusjoner og forskning på ulike områder. Siden fremveksten har Boller (herregård) betydelig påvirket samfunnet, økonomien, kulturen og vitenskapen, blant andre aspekter. Gjennom årene har Boller (herregård) utviklet seg og tilpasset seg de ulike behovene og kravene i den nåværende konteksten, og spilt en avgjørende rolle i utviklingen og transformasjonen av ulike sektorer. Dette er grunnen til at det er relevant å grundig analysere og forstå virkningen og omfanget av Boller (herregård) i dag, så vel som dens fremtidige implikasjoner.

Boller (herregård)
Beliggenhet
LandDanmark
StedHorsens kommune
Kart
Kart
Boller
55°50′16″N 9°53′48″Ø
Boller på Commons

Boller er en herregård og vannborg på sydsiden av Horsens fjord i Jylland. Den består av et firefløyet anlegg bygget på et stort rektangulært vollanlegg, omgitt av brede vollgraver.

Historie

Gården nevnes første gang i skriftlige kilder i 1350, og i de følgende år kom den i eie hos Danmarks mest innflytelsesrike slekter. Rikets marsk Holger Rosenkrantz (1517–75), gjorde den til setegård i 1548, og fra hans tid stammer den nordre fløyen av borgen.[1] Rosenkrantz' enke, Karen Gyldenstierne (1544-1613) fortsatte byggingen etter mannens død, men overlot rundt 1590 Boller og Rosenvold til sine voksne sønner og bosatte seg i et tidligere kloster i Horsens.[2] Sønnen Otte Christoffer Rosenkrantz (1569–1621) satte seg i så stor gjeld at han måtte selge Boller til Ellen Marsvin.[3]

Da forholdet mellom Ellen Marsvins datter, Kirsten Munk og kong Christian IV, begynte å slå sprekker, ble Kirsten Munk forvist fra København til Boller, der hun i praksis satt i husarrest. Motvillig måtte Ellen Marsvin oppgi gården og overlate den til datteren, men benyttet sjansen til å ta hevn over datteren for å ha brutt med kongen. Da Kirsten Munk kom til Boller i april 1630, var kobberet på taket fjernet, de forgylte vindfløyene, takrenner og nedløpsrør, dørene og alt kjøkkenutstyr. Bare nakne murer stod tilbake. Kong Christian tapte mye sympati på dette, for adelen kjente seg krenket som stand over at kongen utsatte sin tidligere «hustru til venstre hånd» for dette.[4]

I 1658 døde Kirsten, og Boller lå flere år i hennes dødsbo og ble arvet av datteren Elisabeth Augusta Lindenov som av økonomiske grunner måtte selge eiendommen.[5] I 1664 kjøpte Mogens Friis gården, selv om slektens setegård var Frijsenborg, sentrum i det grevskapet Friis stiftet i 1672. Men Boller tjente som enkesete, og utpå 1800-tallet også som aldersbolig.[6]

I 1759 moderniserte lensgreve Christian Friis Boller, bl.a. den søndre og vestre fløyen. Ved lensavløsningen i 1919 ble grevskapet opphevet, og hovedgården omdannet til et rekonvalesenthjem. Avlsgården brant ned i 1937.[7]

Boller ble fredet i 1918,[8] men i 2015 kjøpt av privatmannen Peter Vognsen Nørgaard for to millioner kroner, og bygget om til leiligheter.[9][10]

Referanser

  1. ^ ««Boller Slot», vagnvium.dk. Besøkt 6. oktober 2013». Arkivert fra originalen 10. juni 2015. Besøkt 6. oktober 2013. 
  2. ^ Villiam Jensen, Jens: «Karen Gyldenstierne» i Dansk Kvindebiografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 7. mai 2024 fra
  3. ^ «Boller Slot». Arkivert fra originalen 10. juni 2015. Besøkt 6. oktober 2013. 
  4. ^ Bodil Wamberg: Christian IV: En mand under indflydelse, Gads forlag, 1993, ISBN 978-87-12025634
  5. ^ Bodil Wamberg: Christian IV: En mand under indflydelse'
  6. ^ «Boller», Østjylland
  7. ^ «Boller hovedgård», Horsens museum, hentet fra Wayback Machine
  8. ^ Fredningssag: Boller, Boller Slotsvej 20, Horsens, fra Kulturarvsstyrelsen (besøkt 30. juni 2014)
  9. ^ «Boller Slot er solgt: Her skal laves lejligheder», Horsens Folkeblad, 25. mars 2015, hentet fra Wayback Machine
  10. ^ Bente Just: «Slottets million-forvandling», Horsens Folkeblad 29 juni 2016