Bojar
I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Bojar, og ta for oss de mest relevante og betydningsfulle aspektene. Fra opprinnelsen til dens virkning i dag, vil vi dykke ned i en uttømmende analyse av Bojar, og dykke ned i implikasjonene og omfanget over tid. Gjennom denne reisen har vi som mål å kaste lys over Bojar, og tilby en omfattende og berikende visjon for alle som er interessert i å tilegne seg større kunnskap om dette emnet. Dermed skal vi legge ut på en spennende og avslørende reise, som lar oss forstå betydningen av Bojar i dagens samfunn og dens relevans på ulike områder av dagliglivet.
Bojar (russisk: боярин, ukrainsk: буй eller боярин, bulgarsk: боляр eller болярин, rumensk: boier) var betegnelsen på et medlem av høyest rang i den aristokratiske føydaladelen, bare underlagt den herskende storfyrsten, først i Kievriket og senere i Russland og Litauen (tilsvarende dagens Ukraina, Belarus, europeisk Russland og Litauen) fra 900- til 1600-tallet. Tittelen ble også benyttet i Bulgaria, Serbia, Valakia og Moldavia. Bojarene utgjorde det herskende sjikt av store godseiere.[1]
De russiske bojarene deles tradisjonelt inn i tre kategorier:
- Den urgamle moskovittiske adelen som hadde tjent storfyrstene fra 1300-tallet (herunder slektene Romanov, Godunov og Sjeremetjev).
- Fyrstene av Rurik-dynastiet som bodde i Moskva etter at rikene deres hadde blitt annektert inn i Storfyrstedømmet Moskva (herunder slektene Sjujskij, Vorotynskij og Repnin).
- Utenlandske fyrster fra Litauen og Den gylne horde som hevdes å stamme fra Djenghis Khan (blant annet slektene Belsk og Mstilavskij).
Referanser
- ^ «Бояре». Store russiske encyklopedi (på russisk). 2004–2017. Besøkt 29. desember 2024.