Bognøy
I dag er Bognøy et tema som har fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og fra forskjellige deler av verden. Betydningen av Bognøy i dagens samfunn har skapt omfattende debatt og ført til økt interesse for å forstå dens implikasjoner i vårt daglige liv. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på nåtiden har Bognøy vært gjenstand for en rekke undersøkelser, diskusjoner og analyser som søker å belyse dens mange dimensjoner. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de ulike aspektene ved Bognøy og dens innflytelse på miljøet vårt, med sikte på å gi en omfattende og oppdatert visjon av dette svært relevante emnet.
| Bognøy | |||
|---|---|---|---|
| Administrasjon | |||
| Land | Norge | ||
| Posisjon | |||
 Bognøy 60°36′33″N 5°04′16″Ø | |||
Bognøy (også kalt Bognø eller Bongno) er ei øy i Alver kommune i Nordhordland. Bognøy var i perioden 1871 til 1964 en del av tidligere Herdla kommune.
Bognøy ligger i inngangen til Radøyfjorden mellom Holsnøy og Radøy, og det er trang passasje i Bognøystrømmen på nordøstsiden, og gjennom Landsvikosen i sørvest.[1] I utstrekning er ca. 1,5 km lang og 0,8 km bred med høyeste punkt 56 moh, og er omkring 750 dekar stor.
Øya var ubebodd fram til rundt 1876 da granskogen som på den tid dekket hele øya ble brent ned, for at øya skulle kunne videre bli ryddet og opparbeidet til gårdsdrift. På denne tid ble Bognøy delt opp i sju eiendommer, hvorav det ble anlagt gårdsbruk på seks av eiendommene. Senere kom det et ekstra gårdsbruk til, etter at den ene gården ble delt opp. Gårdsbrukene på Bognøy er forholdsvis små, hvor fiske utgjorde deler av inntekten. På det meste levde det folk i ti husstander på Bognøy, men idag er det ikke fastboende igjen, etter at den siste fastboende flyttet i 2007 grunnet høy alder. På sommerstid kan Bognøy fremstå som en idyllisk ferieperle, men arealene som tidligere var opparbeidet for gårdsdrift er nå i stor grad gjengrodd av vegetasjon.
I september 2011 startet Olav Andre Soltveit, sønn til eier av bruksnummer 2 -Bakken- opp igjen med gårdsdrift. Han har hatt nærmere 100 villsauer gående på store deler av Bognøy. På Bakken er det ryddet masse skog og kratt for å få frem igjen det gamle kulturlandskapet.
Det er ikke veiforbindelse til øya, men i tidligere år gikk dampbåten fra Bergen innom Bognøy kai.
Siden begynnelsen av 1970-tallet har det vært drevet fiskeoppdrett ved Bognøy.[2]
Referanser
- ^ Slutt på striden om Bognøy Bergens Tidende
- ^ Johannessen, Nils-Emil: Bognøy fiskeoppdrett gjennom 25 år : 1973-1998, Bognøy fiskeoppdrett, 1998