I dagens verden har Bodvar Schjelderup blitt en grunnleggende problemstilling som berører ulike samfunnsområder. Dens relevans varierer fra personlige til bedriftsaspekter, som påvirker beslutningstaking, teknologisk utvikling, økonomi, politikk og kultur. Uavhengig av hvilket perspektiv det tilnærmes fra, vekker Bodvar Schjelderup bekymringer og skaper debatter i alle sfærer av dagliglivet. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike dimensjonene til Bodvar Schjelderup og dens innflytelse på miljøet vårt, analysere betydningen og implikasjonene den har på vår nåværende virkelighet.
![]() | Nylig avdød: Artikkelen handler om en person som døde nylig. Slike biografier kan bli hyppig endret og oppdatert. Les som vanlig Wikipedia med kritisk sans. |
Bodvar Schjelderup | |||
---|---|---|---|
Født | 12. okt. 1932[1]![]() Eide | ||
Død | 9. mars 2025[1]![]() | ||
Beskjeftigelse | Førsteamanuensis i arkitektur | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Norges tekniske høgskole (ukjent–1958) | ||
Utdannelse | Diplomarkitekt (1958) | ||
Nasjonalitet | Norge |
Bodvar Vilads Schjelderup (1932–2025) var en norsk arkitekt som var førsteamanuensis i arkitektur ved NTNU.
Han var utdannet diplomarkitekt fra NTH i 1958 og arbeidet som arkitekt, planlegger og designer i Helsingfors, Trondheim og Stavanger før han kom til Institutt for byggekunst ved NTNU i 1977.[2]
Schjelderup skrev salmer, og er representert med en egen salme og to oversettelser i Norsk salmebok 2013.[3][4]
Han mente at levningene etter Olav den Hellige var innmurt på Steinvikholmen.[5][6]
Han er særlig kjent for sine alternative teorier om matematiske sammenhenger i store historiske byggverk, slik som de egyptiske pyramidene. Han har brukt 20 år av sitt liv på å studere Kheopspyramiden. I 2004 hadde han en utstilling hvor han presenterte teoriene i biblioteket i Alexandria.[6][3] Blant annet viser utstillingen at pyramidens proporsjoner faller sammen med kontinentenes ytterpunkter. Han brukte både vitenskapelig kompetanse og intuisjon i sitt arbeide med disse teoriene, som han kalte hellig geometri. I forlengelsen av dette arbeidet ligger arbeider om Stonehenge, de danske Trelleborgene og det gyldne snitt.