Blodstorkenebb

I dagens artikkel skal vi fordype oss i den spennende verdenen til Blodstorkenebb. Gjennom de neste linjene vil vi utforske de ulike fasettene, erfaringene og kunnskapen knyttet til Blodstorkenebb, med sikte på å tilby en komplett og berikende visjon om dette emnet. Fra opprinnelsen til dens mest aktuelle applikasjoner, vil vi fordype oss i hvert relevant aspekt for å forstå Blodstorkenebb og dens innvirkning på dagens samfunn. Uavhengig av forkunnskapsnivået ditt om Blodstorkenebb, er denne artikkelen ment for alle som er interessert i å lære mer om dette spesielle emnet. Så gjør deg klar til å oppdage alt du noen gang har ønsket å vite om Blodstorkenebb!

Blodstorkenebb
Blodstorkenebb
Nomenklatur
Geranium sanguineum
L.
Klassifikasjon
RikePlanter
DivisjonDekkfrøete planter
KlasseTofrøbladete planter
OrdenStorkenebbordenen
FamilieStorkenebbfamilien
SlektStorkenebbslekta
Økologi
Habitat: skogkanter, tørrbakker, berg, strandberg
Utbredelse: Østlandet, kyst og fjordstrøk til Hordaland

Blodstorknebb (Geranium sanguineum) er en flerårig plante i storkenebbslekta. Den kan bli 15-60 cm høy, med mellomstore, intenst rosarøde blomster og sterkt flikete blader.

Navnet kommer av geranos (=trane) og henspiller til nebbformen på frukten, mens sanguineum henspiller på blod.

Blomstene har fem kronblad og er nesten runde, med sterk rosa eller rosa-rød-lilla farge. Planten har flikete blader med «fingre» som stråler regelmessig ut fra bladfestet. Bladfingrene er festet tre og tre helt inne, eller nesten helt inne ved bladfestet på bladstilken. Frukten er 3,4 cm lang og nebbliknende, derav navnet. Blomstene sitter enkeltvis på lange stilker.

Blodstorkenebb er ganske vanlig på Østlandet (men ikke i indre strøk) og i kyst- og fjordstrøk til Fusa i Hordaland.[1] Vanlige voksesteder er tørrbakker, berg, strandberg og i varme skogkanter.

Galleri

Referanser

  1. ^ Lid, J. & D. T. Lid 2005. Norsk flora, 7. utg., Red.:R. Elven, Samlaget, Oslo.

Eksterne lenker