Blodplasma

I denne artikkelen skal vi ta en grundig titt på temaet Blodplasma og alle dets implikasjoner. Blodplasma er et tema av stor relevans i dag, siden det har en betydelig innvirkning på ulike aspekter av vårt daglige liv. Gjennom denne artikkelen vil vi undersøke de ulike fasettene og perspektivene knyttet til Blodplasma, fra dens historie og utvikling til dens innflytelse på dagens samfunn. Vi vil også utforske de ulike meningene og debattene som dreier seg rundt Blodplasma, samt mulige fremtidige implikasjoner det kan ha i vår stadig skiftende verden. Gjennom en uttømmende og streng analyse tar vi sikte på å kaste lys over dette komplekse emnet og avdekke dets mange dimensjoner for å forstå det fullt ut.

Blodplasma er den delen av blodet som er igjen etter at man har fjernet blodceller ved sentrifugering. Plasma er en strågul væske som består av 92% vann. I blodplasma fraktes organiske og uorganiske substanser som er vannløselige, deriblant ulike næringsstoffer, avfallsstoffer, ioner og hormoner. 7% av plasma er plasmaproteiner, for eksempel antistoffer, koagulasjonsfaktorer og albumin. Enkelte fettløselige stoffer fraktes også i plasma, da bundet til plasmaproteiner som albumin.[1]

Fullblod er en betegnelse som presiserer at man mener blod med alt innholdet jevnt blandet, slik det er når blodet er inne i kroppen (til forskjell fra blodplasma, blodserum og blod som har stått lenge nok i et prøveglass til at det har begynt å skille seg, med bunnfall, eller forandres på andre måter).

Blodserum er blodplasma uten fibrinogen[2] og andre koagulerende stoffer. (Altså: fullblod minus røde og hvite blodceller og andre koagulerende stoffer).

Blodplasmabehandling

Under spanskesyken for over 100 år siden ble blodplasma fra personer med antistoffer mot sykdommen gitt til pasienter som dermed ble friske. Ifølge blodbanken i Bergen er dette forsøkt på norske sykehus bare én gang. Under covid-19-utbruddet ble det i juni 2020 gitt blodplasma til en 70 år gammel mann som lå i respirator på Haugesund sykehus. Tilstanden var dårlig, og på dag 31 av innleggelsen fikk han to poser plasma med antistoffer. Dagen etter sank feberen, og pasienten testet negativt for koronavirus. På den tiden hadde blodbanken 650 enheter med plasma med antistoffer på lager, som skulle rekke til å behandle flere hundre koronasyke.[3]

Referanser

  1. ^ Olav Sand, Øystein V. Sjaastad, Egil Haug, Jan C. Bjålie (2006). Menneskekroppen. Oslo: Gyldendal akademisk. 
  2. ^ Kierulf, Peter: «fibrinogen» i Store medisinske leksikon på snl.no. Hentet 19. september 2024 fra
  3. ^ Kari Pedersen: «Antistoffer i banken og vaksine før årsskiftet», Bergens Tidende 29. juli 2020

Eksterne lenker

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.