I denne artikkelen vil vi ta opp temaet Blixprisen, som har vært gjenstand for interesse og debatt i lang tid. Blixprisen er et tema som har vakt nysgjerrighet og fascinasjon hos mange mennesker, siden implikasjonene er brede og varierte. Gjennom historien har Blixprisen spilt en sentral rolle i viktige hendelser og oppdagelser, og har påvirket livene til enkeltpersoner og samfunn på ulike måter. I denne artikkelen vil vi utforske de relevante dimensjonene og aspektene ved Blixprisen, så vel som mulige implikasjoner for fremtiden.
Blixprisen er en litteraturpris som utdeles årlig av litteraturselskapet Det Norske Samlaget til en fremragende nordnorsk forfatter som skriver på nynorsk.[1]
Ifølge statuttene kan prisen utdeles for skjønnlitteratur eller faglitteratur, og retter seg særlig mot yngre forfattere eller forfattere som skriver for ungdom. Juryen for prisen har tre medlemmer, oppnevnt av Nord universitet, Nordnorsk forfatterlag og litteraturselskapet Det Norske Samlaget. Tidligere oppnevnte Nord-norsk kulturråd et jurymedlem. Prisen er et pengebeløp fra Emma og Elias Blix' legat. Legatet er gitt av Marie Blix (1873–1920) og Einar Blix (1880–1941) og sett i verk av Ivar Blix til minne om foreldra deres, Emma og Elias Blix,[2][3] og «skal ha til oppgave å fremja arbeidet for nynorsk litteratur». Legatet forvaltes av Det Norske Samlaget. Det var først i 1987 at legatet fikk sine någjeldende vedtekter.
Da Birger Jåstad fikk prisen i 1977 ble det sagt at det var den første utdelinga av prisen.[4][5] Tildelinga til Haugen og Økland ble i 1968 omtalt som «særskilte priser frå Emma og Elias Blix' legat».[6]
Prisvinnere
Læreren, barnebokforfatteren og folkeminnesamleren Dagmar Blix var en av de første som fikk prisen.Ola Bremnes fikk prisen i 1994, som en av mange visesangere som bruker nordnorske dialekter. Sigrid Agnethe Hansen fikk prisen i 2023.