I denne artikkelen vil vi utforske ulike fasetter knyttet til Blekt gulfly, et emne som har fanget oppmerksomheten og interessen til mennesker rundt om i verden. Siden fremveksten har Blekt gulfly vekket nysgjerrighet og debatt, og dens innvirkning har blitt følt på ulike områder av samfunnet. Gjennom denne skrivingen vil vi fordype oss i analysen og refleksjonen om Blekt gulfly, og ta for oss implikasjonene, dens utvikling over tid og dens relevans i dag. Gjennom denne artikkelen søker vi å gi et helhetlig og berikende syn på Blekt gulfly, med mål om å gi leseren en dypere og mer nyansert forståelse av dette høyaktuelle temaet.
Blekt gulfly | |||
---|---|---|---|
![]() avfløyet eksemplar, fargen er ikke like blek hos nyklekte
| |||
Nomenklatur | |||
Xanthia icteritia Hufnagel, 1766 | |||
Populærnavn | |||
blekt gulfly | |||
Hører til | |||
Hadeninae, nattfly, sommerfugler | |||
Økologi | |||
Habitat: | løvskog, hager og parker | ||
Utbredelse: | den palearktiske sone |
Blekt gulfly (Xanthia icteritia) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet over det meste av Norge, men sparsomt i Nord-Norge.
Et middelsstort (vingespenn 33 – 37 mm), blekt gult nattfly. Fargen er blekere enn hos de andre norske gulflyene (Xanthia spp.), noen individer er nesten ensfarget blekgule. Hodet og forkroppen er lysgule, bakkroppen gulhvit. Forvingen er noe tilspisset, lysgul, med et uregelmessig og ofte utydelig, brunlig tverrbånd midt på. Utenfor dette båndet er det en trekantet, brunlig flekk med framkanten og en rekke av små, brune flekker langs ytterkanten. I vingens indre del er det oftest noen diffuse, brunlige flekker. Bakvingen er snøhvit.
Blekt gulfly forekommer i løvskog, hager og parker. Som unge lever larvene på blomster (gåsunger) av viere (Salix spp.) eller på rakler av osp (Populus tremula). I de to siste larvestadiene lever de på ulike urter. Arten overvintrer som egg. De voksne sommerfuglene flyr om natten i august – september og kommer gjerne til lys.
Blekt gulfly finnes i Europa, unntatt lengst i sør, og videre østover til Korea og Japan. I Norge er den vanlig på Sørlandet og det sørlige Østlandet, og forekommer også i Rogaland og Hordaland. Det er noen få funn fra Trøndelag og Nordland, og ett enkeltfunn fra Sør-Varanger i Finnmark.