I våre dager er Bladkompaniet et tema som har fått stor aktualitet i det moderne samfunnet. I årevis har Bladkompaniet vært gjenstand for debatt og diskusjon på ulike områder, enten det er i offentlig politikk, i den akademiske verden eller i folks daglige liv. Men til tross for betydningen som Bladkompaniet har fått, er det fortsatt mange aspekter som er lite kjent eller som genererer kontrovers. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter av Bladkompaniet i dybden, analysere dens innvirkning på samfunnet, dens utvikling gjennom årene og de mulige implikasjonene den har for fremtiden.
Bladkompaniet AS er et norsk forlag etablert den 2. september 1915 som har utgitt billigbokserier, tegneserier, ukeblader og generell populærlitteratur.
Bladkompaniet utgir over 200 bøker i året, i hovedsak norske romanserier. Den første utgivelsen var Tidsfordriv. Bladet hadde allerede kommet ut med 21 nummer da forlaget ble stiftet. Nummer 1-20 hadde ingen opplysninger om utgiver, men i nummer 21 som utkom ca. en måned før stiftelsen sto det: «Utgitt av Bladkompaniet A/S». Av Bladkompaniets tidlige publikasjoner var Detektiv-Magasinet den mest kjente. Siden er romanserien om westernhelten Morgan Kane de mestselgende bøkene til Bladkompaniet.
Forlagssjef gjennom mange år var Finn Arnesen. Blant forlagets mest profilerte forfattere kan nevnes Rudolf Muus, Kjell Hallbing (under pseudonymet Louis Masterson), Margit Sandemo,[1] Bente Pedersen og Synnøve Eriksen.
Bladkompaniet ble oppkjøpt av Schibsted AS i 1999 og ble fra 2004 en del av Schibsted Forlagene. I 2015 kjøpte Forlagshuset Vigmostad & Bjørke opp Schibsted forlag, og vekket da til live Bladkompaniet som navn på avdelingen for serie- og underholdningslitteratur.[2] Bladkompaniet drives i dag som en imprint under Vigmostad & Bjørke[3].