Black and Blue

I dag går vi inn i den fascinerende verdenen til Black and Blue, et tema som har vekket interesse hos mange opp gjennom årene. Siden fremveksten har Black and Blue vært gjenstand for studier, debatt og kontroverser, noe som gjør det til et ekstremt relevant tema i dag. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Black and Blue, fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn. Uten tvil er dette et tema som ikke etterlater noen likegyldige, og vi er sikre på at du vil finne fascinerende og interessant informasjon om Black and Blue i de følgende linjene. Bli med oss ​​på denne oppdagelses- og læringsreisen!

Black and Blue
FormatStudioalbum
Artist, bandThe Rolling Stones
Utgitt23. april 1976
Innspilt7. desember 1974
- 4. april 1975
(overdub arbeid: [1]
oktober 1975–februar 1976)
SjangerRock
Lengde00:41:24
Lengde41:20
SpråkEngelsk
PlateselskapRolling Stones / Virgin
Produsent(er)The Glimmer Twins
Anmeldelse(r)
Plass i kronologi
Made in the Shade
(1975)
Black and Blue
 Love You Live
(1977)

Black and Blue er et album av The Rolling Stones, utgitt i april 1976.

Albumet huskes kanskje best for at det er Ron Woods første etter at Mick Taylor ga seg som gitarist like før innspillingen av Black and Blue i desember 1974. Men det er to andre gitarister som viser seg mer frem på albumet, spesielt Wayne Perkins på «Hand of Fate». Han ble også nesten et medlem av bandet, helt til Keith kom på at The Rolling Stones skulle være et engelsk band.

Selv om albumet var en forholdsvis stor publikumssuksess, hevdet enkelte kritikere at gruppen var over toppen, men det skulle de motbevise allerede med sitt neste studioalbum, Some Girls, som kom i 1978.

Andre trekker gjerne frem albumet som et av gruppens mest undervurderte. Mye av grunnen til uenigheten er at Black and Blue rent musikalsk er utypisk for The Rolling Stones med elementer av funk («Hot Stuff», funk var stort i 1975) og reggae («Cherry Oh Baby», en coverlåt fra Jamaica 1971) så vel som jazz («Melody», sunget i duett med Billy Preston, som også turnerte med Stones i 1975 og 1976).

Sangene på Black and Blue har sjelden blitt fremført på konsert siden Europarturneen i 1976. «Memory Hotel» dukket opp på 90-tallet selv om den ikke ble spilt på turneer på 70-tallet. «Hand of Fate» har også blitt spilt en sjelden gang.

Black and Blue ble uansett en kommersiell suksess og nådde henholdsvis andre- og førsteplass på hitlistene i Storbritannia[2] og De forente stater[3] i mai 1976. Singelen «Fool to Cry» nådde også høyt opp på listene verden over.

Sporliste

Alle sanger er skrevet av Mick Jagger og Keith Richards, med mindre noe annet er oppgitt.

Side én
  1. «Hot Stuff» – 5.22
  2. «Hand of Fate» – 4.28
  3. «Cherry Oh Baby» (Eric Donaldson) – 3.55
  4. «Memory Motel» – 7.09
Side to
  2. «Hey Negrita» (inspiration by Ron Wood) – 4.59
  3. «Melody» (inspiration by Billy Preston) – 5.49
  4. «Fool to Cry» – 5.04
  5. «Crazy Mama» – 4.34

Besetning

The Rolling Stones
  • Mick Jagger – sang, piano på «Memory Motel» og «Fool to Cry», gitar på «Crazy Mama»
  • Keith Richards – akustisk og elektrisk gitar, kor, sang på «Memory Motel»
  • Ronnie Wood – akustisk og elektrisk gitar på «Cherry Oh Baby» og «Hey Negrita»
  • Charlie Watts – slagverk
  • Bill Wyman – bass, perkusjon
Øvrige medvirkende
  • Nicky Hopkins – piano og ARP String Ensemble på «Fool to Cry», orgel på «Cherry Oh Baby»
  • Billy Preston - piano, orgel, synthesizer, kor, harmonisang på «Melody»
  • Ian Stewart – perkusjon
  • Harvey Mandel - elektrisk gitar på «Hot Stuff» og «Memory Motel»
  • Wayne Perkins - elektrisk gitar på «Hand of Fate» og «Fool to Cry», akustisk gitar på «Memory Motel»

Referanser

  1. ^ Overdub arbeid 1975 og 1976
  2. ^ Rolling Stones på britiske hitlister[død lenke]
  3. ^ Rolling Stones på amerikanske hit-lister

Eksterne lenker