Black Francis

I dagens verden er Black Francis et tema for konstant debatt og kontrovers. Enten det er politikk, teknologi, kultur eller samfunn, har Black Francis fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og bakgrunner. I denne artikkelen vil vi utforske ulike fasetter relatert til Black Francis og analysere dens innvirkning på livene våre. Fra de siste vitenskapelige fremskrittene til meninger fra eksperter på området, vil vi søke å kaste lys over temaet og gi en fullstendig og berikende oversikt for våre lesere. Gjennom intervjuer, forskning og konkrete eksempler håper vi å belyse Black Francis og hjelpe våre lesere til å bedre forstå dens relevans i dagens verden.

Black Francis
FødtCharles Michael Kittridge Thompson IV
6. apr. 1965[1]Rediger på Wikidata (60 år)
Boston
BeskjeftigelseMusiker, sanger og låtskriver, plateprodusent, sanger, gitarist Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Massachusetts Amherst
Westport High School
Narbonne High School
NasjonalitetUSA
Medlem avPixies
Frank Black and the Catholics
Musikalsk karriere
PseudonymFrank Black, Black Francis
SjangerAlternativ rock, indierock, Americana
InstrumentGitar, vokal
StemmetypeLyrisk tenor
Aktive år1986–
Plateselskap4AD, American Recordings, Cooking Vinyl, Sonic Unyon, SpinART Records
Nettstedhttp://www.frankblack.net/
IMDbIMDb
Black Francis på Commons

Charles Michael Kittridge Thompson IV (født 1965 i Boston), kjent som Black Francis og Frank Black, er gitarist, sanger og låtskriver i Pixies, på soloutgivelser og på diverse samarbeidsprosjekter.[2]

Pixies

Black Francis stiftet Pixies i 1985 og signerte snart med det store, britiske plateselskapet 4AD.[3] Bandets utgivelser fikk stor innflytelse på oppblomstringen av alternativ rock i årene som fulgte.[4] Pixies ble oppløst i 1993, men gjenforent ved flere anledninger,[5] i 2014 med albumutgivelsen Indie Cindy som resultat av oppsamlede EP-utgivelser.[6]

Andre prosjekter

Thompson har gitt ut plater både som Frank Black,[7] Black Francis[8] og Frank Black and the Catholics.[9] Han ga i 1991 ut en innspilling fra BBC i samarbeid med John Peel, The John Peel Session, sammen med det skotske bandet Teenage Fanclub.[10]

I 2009 ga han ut albumet Petit Fours under bandnavnet Grand Duchy sammen med sin kone Violet Clark,[11] og fulgte den opp med Let the People Speak i 2012.[12]

Diskografi

Pixies

  • Surfer Rosa (1988)
  • Doolittle (1989)
  • Bossanova (1990)
  • Trompe le Monde (1991)
  • Indie Cindy (2014)

Sammen med Teenage Fanclub

  • The John Peel Session (1991)

Frank Black

  • Frank Black (1993)
  • Teenager of the Year (1994)
  • The Cult of Ray 39 (1996)
  • Frank Black Francis (2004)
  • Honeycomb (2005)
  • Fast Man Raider Man (2006)
  • Christmass (2006)

Frank Black and the Catholics

  • Frank Black and the Catholics (1998)
  • Pistolero (1999)
  • Dog in the Sand (2001)
  • Black Letter Days (2002)
  • Devil's Workshop (2002)
  • Show Me Your Tears (2003)

Black Francis

  • Bluefinger (2007)
  • Svn Fngrs EP (2008)
  • The Golem (2010)
  • NonStopErotik (2010)
  • Abbabubba (2011)

Grand Duchy

  • Petit Fours (2009)
  • Let the People Speak (2012)

Sammen med Reid Paley

  • Paley & Francis (2011)

Referanser

  1. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm1101451, besøkt 15. oktober 2015
  2. ^ Killian Fox: «Black Francis: soundtrack of my life» i The Guardian 29 June 2014
  3. ^ David Fricke: «Pixies Cast Their Spell» i Rolling Stone 15. juni 1989
  4. ^ Bjørn Hammershaug: «Pixies: Working class indie heroes» i Wimp Magazine 28. april 2014 Arkivert 19. november 2015 hos Wayback Machine.
  5. ^ Marc Schneider: «Kim Deal Quits The Pixies» i Billboard 14. juni 2013
  6. ^ Ryan Reed: «Pixies Compile Recent EPs on New Album, 'Indie Cindy'» i Rolling Stone 24. mars 2014
  7. ^ Albumdetaljer om Frank Black (1993) fra plateselskapet 4AD
  8. ^ Anmeldelse av Bluefinger (2007) i NME 29. august 2007
  9. ^ Zoe Camp: «Frank Black & the Catholics Announce The Complete Recordings Box Set» i Pitchfork 12. desember 2014
  10. ^ Allmusic om The John Peel Session
  11. ^ Tom Breihan: «Frank Black + His Wife = Grand Duchy» i Pitchfork 27. january 2009
  12. ^ Anmeldelse av Let the People Speak av Ian Cohen i Pitchfork 10. april 2012

Eksterne lenker